Glødende Glo

Oppmuntrende nytt fra gamlelandet

2009-05-04T02:44:00.002Z

Jeg blir alltid oppmuntret når jeg hører om kirker og kirkegårder som blir vandalisert, når man ser at motstanden mot religionens tyranni er levende og sterk. Så også når det gjelder nyheten om veltede gravstøtter og ruteknusing og branner i og ved Nordstrand kirke i Oslo. Det er også alltid like morsomt å se det bunnløse hykleriet fra de som bruker kirken og som sokner til den. Det er ikke måte på hvilken katastrofe det er de småtingene vi hører om.

Det er lenge siden det var en skikkelig kirkebrann i norge nå. Her i Danmark er det også nokså skralt på det området, på det området også. Kristendommens innflytelse minker, men fortidens lenker henger fortsatt igjen i store deler av befolkningen. Religion blir fortsatt forbundet med alt godt, mens det er alt som er galt. De som slår til mot religionen blir fortsatt fordømt, mens de bør bli hyllet og skrevet sanger om.

En typisk journalist?

2009-04-05T03:31:00.006Z

Her er et utsnitt av Lars Akerhaugs artikkel i VG, om Michelle Obama og Carla Bruni-Sarkozy.

«De fikk kirken nesten for dem selv, ettersom den ligger innenfor den «røde sonen» som er innført i forbindelse med toppmtøet. De som ikke bor i området eller har noe der å gjøre, slippes ikke inn.

Presten i kirken viste dem rundt, mens Frankrikes førstekone, Carla Bruni-Sarkozy, oversatte til engelsk for hennes nye venninne Michelle.»

Det er helt utrolig at det går an å skrive feil på en slik måte og at det blir stående.

Det heter «De fikk kirken for seg selv» og «... oversatte til engelsk for sin nye venninne Michelle»

Dette er bare et tilfeldig utvalg av hva jeg fant i vredens gnag og dassbladet i dag. Nå er jeg vanligvis ikke så oppsatt på at alt skal stemme, heller ikke i språkbruk, men dette er helt klart enda et eksempel på den generelt dårlige nyhetsdekningen i begge avisene. Fjerdeklassinger gjør ikke slike elementære feil, og når både journalistene og de som skal finne feil ikke klarer å gjøre det riktig så blir det veldig avslørende.

Den tredje feilen er mer en feil, et hendelig uhell og ikke en gedigen tabbe, men de som er ansatt for å se etter feil burde fortsatt ha oppdaget det. En ting er at bloggere som ikke har noen å passe på seg skriver feil, men at et så stort apparat som det her er snakk om gjør det er noe helt annet.

Strasbourg brenner

2009-04-04T14:12:00.007Z

Radio Bagdad sender fra hete netter i og rundt Strasbourg:

Vi har skaffet oss gassmasker og dekker all hud. Det er skikkelig ubehagelig, men ingenting i forhold til tåregassen og alle de andre uhumskhetene Gestapo slenger mot oss. I dag er det seksti år siden angrepsalliansen NATO ble dannet og krigen fortsetter, både mot forsvarsløse underutviklede land og mot alle oss som protesterer og kjemper mot NATOs nådeløse militarisme.

Strasbourg brenner og det er et flott skue. Strasbourg og alle andre steder der tyranner møtes bør brenne.

Vestens maktapparat har lenge gjort alt i sin makt, tatt alle de mest brutale virkemidler i bruk for å knuse all opposisjon. Det er herlig å kunne fastslå at de har mislykkes fullstendig.

Opprørere har lenge blitt smadret av køller og knyttede never hver gang man prøver å uttrykke seg i sterke ordlag mot sinnssykdommen som styrer dagens verden. Vi får svi hver gang og våkner opp med blåmerker i flere uker etterpå, også merker vi ikke ante vi hadde, men det er lenge siden vi bestemte oss for at vi ikke skulle legge oss ned og dø, slik sauene gjør, slik flertallet av verdens befolkning gjør mot det de ser på som overmakten.

Men overmakten er skjør. Bare en tynn overflate skiller fra alt det råtne blodet inni dem som veldig lett renner ut. Kutt til deres råtne hjerte og hele dette korrupte og gjennområtne samfunnet faller i grus, slik det burde ha gjort for lenge siden.

Den nye sterke mann

2009-04-04T13:58:00.005Z

Anders Fogh Rasmussen ble i dag utnevnt til NATOs nye generalsekretær. «Fog», som vi kaller han er en av de som har deltatt aktivt på undertrykkernes side i den falske kampen mot terror. Han har sørget for at Danmark har vært en av de aller ivrigste når det gjelder innføringen av nye, undertrykkende lover de siste årene, og er den eneste av George W. Bush sine ivrigste våpendragere etter 9/11 som fortsatt har noen betydelig maktposisjon. Å bare kalle han en «Bush-puddel» er altfor mildt. I hans tid som statsminister har Danmark gjennomgått en forandring fra å være en noenlunde åpen og innvandrervennlig til å bli rasistisk og lukket, spesielt ovenfor fargete og «fremmedkulturelle». Fattigdommen har generelt sett eksplodert blant de underprivilegerte.

NATO tar enda et steg i riktig retning.

Wolverine nedlastet og sett en måned før premiere

2009-04-02T02:49:00.005Z

Jeg har nettopp sett den nye Wolverine filmen etter å ha lastet den ned fra Pirate Bay. Dette innlegget inneholder detaljerte beskrivelser om handlingen, så er dere advart.

Det var en god film. Den viste oss Wolverines liv helt fra barndommen i 1840-årene til tiden like før han sluttet seg til X-Men. Han drepte sin far og rømte så fra forfølgere med sin bror Victor alias Sabretooth. Vi følger dem gjennom mange kriger, helt til etter Vietnam-krigen, til Wolverine får nok av drepingen og prøver å starte et nytt liv med kjæresten Kayla, alias Silver Fox, men fortiden innhenter han. Kayla blir drept av Victor og Wolverine starter jakten på han.

Hele historien rulles opp, med mutanthateren William Stryker fra den andre X-men filmen, som den som trekker i trådene og står bak mesteparten av de nyere tragediene i Wolverines liv. Alt er bundet sammen og de er ganske så trofast mot tegneserien. Filmen er altfor kort selvfølgelig. 150 år blir dekket på mindre enn to timer. For å yte historien rettferdighet måtte den ha vart dobbelt så lenge, og fordi den er såpass kort blir også dybden lidende. Det er en god film, men helt klart overfladisk.

Et faktum som gjør at jeg koser meg enda mer over å kunne se den gratis, en måned før ordinær lanseringsdato. Jeg ville ha kunne lage en langt bedre film, for langt mindre penger. Fox er et direkte overfladisk selskap og generelt sett konservative drittsekker og fortjener enda mer enn andre filmselskaper å få dette i fleisen.

Millioner av mennesker vil ha sett dette før første mai…

Her er et trusselbrev en amerikaner har mottatt fordi han omtalte filmen på sin blog. De er veldig flink til å sende ut slike brev, og de er alltid like kostelig lesning.

Twentieth Century Fox Films
Sent by: [Private]
Baker & Hostetler
Los Angeles, CA, 90017, USA

Sent via: Electronic Mail
Re: Unauthorized Use of Twentieth Century Fox Properties

Dear ****:

We are writing to you on behalf of our client, Twentieth Century Fox Film Corporation ("Fox"). Through our Internet monitoring program, we recently discovered that you acquired a copy of "X-Men Origins: Wolverine," which is owned by Fox. Attached are logs of relevant internet activity.

Fox has dedicated tremendous time and resources to create quality entertainment programming such as "X-Men Origins: Wolverine" and greatly values the comments and suggestions of fans who enjoy Fox's films. However, the development and distribution of Fox's films require a collaboration with many different entities, including guild organizations representing actors, directors, and writers. Based in part on these relationships, Fox has a legal responsibility, including many contractual obligations, to prevent the unauthorized distribution of its film material.

Therefore, while Fox tries to support its fans whenever possible, we must repsectfully ask that you delete all video files relating to "X-Men Origins: Wolverine" from your computer as soon as possible. If you do not remove these properties, we may be forced to take legal action to have them removed.

Thank you for your cooperation in this regard. Your interest in "X-Men Origins: Wolverine" is most appreciated. Fox will continue to do its best to bring you quality entertainment.

Nothing contained in this letter constitutes an express or implied waiver of any rights, remedies, or defenses of Fox.

Very truly yours,

*****
for BAKER & HOSTETLER LLP

Latterkrampe

2009-03-26T23:10:00.006Z

I disse dager trår Microsoft til med enda en advarsel mot å bruke piratkopier av Windows XP.

Jeg ler ganske mye av det, da jeg aldri har hatt et lovlig program på min pc, aldri noensinne. Det er ikke noe de kan true meg med som kan få meg til å gi etter for deres trusler. Microsoft har vært et typisk aggressiv kapitalistisk selskap helt fra starten av og det fryder meg å kunne rævkjøre dem på enhver mulig og umulig måte. Ingenting galt med rævkjøring, men de liker det ikke. Derfor blir det dobbelt gøy.

Pirater har alltid vært og vil alltid være vanskelig å ta. Vi vil alltid finnes.

Store, mektige selskaper kan bare effektivt true de som bryr seg. Resten bare trekker på skuldrene og gjør nøyaktig som de vil. Til tross for de enorme anstrengelsene både Microsopp og andre grådige programutviklere har gjort for å stanse piratvirksomheten har det vært fullstendig mislykket. Uansett hva de har gjort av programsperrer og opplegg har motstykket vært på plass nærmest før hindringen.

Slikt varmer en antiautoritær persons hjerte til røttene.

Og en god latter forlenger livet, og jeg føler meg veldig levende akkurat nå. Noen ganger behøver man ikke anstrenge seg for å kose seg.

Stengte grenser

2009-03-26T21:34:00.001Z

Tyskland har, i forbindelse med NATO-toppmøtet tredje og fjerde april gjeninnført passkontroll. De vil holde uønskede elementer borte. Jeg hører definitivt til dem og ville helt sikkert ha blitt stoppet på grensen. Derfor er jeg og gjengen allerede i Tyskland. Vi reiste i god tid og bor hos venner. De kan selvfølgelig deportere oss, men det blir langt vanskeligere enn å plukke oss ut ved grensen. Det gjelder å ikke gjøre det lett for undertrykkerne.

NATO fyller seksti år i år og har i løpet av den tiden gått fra galt til verre som aggressiv angrepsallianse. Hele verden har nå blitt dens lekegrind. Man bør benytte enhver anledning til å protestere mot dens virke og det gjør vi.

Sko og steinkastere

2009-03-16T23:45:00.005Z

Irakeren Muntazer al-Zaidi, som kastet skoene sine på daværende president i USA, George W. Bush har nå blitt dømt til tre års fengsel. Det kunne vel vært verre, siden han risikerte dødsstraff, og det kan vel alltid bli verre.

Det gjør ikke dommen noe bedre. Han burde ha fått belønning. Mannen har med rette blitt en helt blant arabiske folkemasser.

Dommen vil bli anket.

Samtidig risikerer en norsk demonstrant som kastet stein på politiet under demonstrasjonen mot israels folkemord fem års fengsel, som er maksimum for en slik «forbrytelse».

Det åpenbare spørsmålet er hvorfor disse to handlingene er ulovlige overhodet.

Bush var ikke i fare. Politifolkene er så visst ikke i fare med sine skjold og køller og forskjellige rustninger.

Som vanlig må man lete dypere for å forklare en lovs egentlige begrunnelse. En president og en politimann er en representant for maktens og maktutøvelsen. Et angrep på dem er sågar ikke bare et angrep på dem, men på makten i seg selv. Derfor er straffen også helt hinsides sunn fornuft. En president og en politimann skal kunne foreta seg hva som helst uten at folk skal kunne gi sterkt uttrykk for sin avsky mot dem. De er beskyttet.

I et noenlunde rettferdig og positivt samfunn er det presidenten og politimannen som ville ha blitt straffet, i den grad de da hadde eksistert overhodet.

Send tennisspillerne tilbake til Israel

2009-03-07T14:39:00.007Z

I Malmø spiller Israel tenniskamp mot Sverige. Det burde de ikke ha fått lov til. Israelere burde ikke ha fått lov til reise noen steder, og såvisst ikke delta i det internasjonale samfunn før de stopper sin brutale okkupasjon av Palestina.

Når en rekke demonstranter gjør alt de kan for å stoppe kampen så er det helt riktig måte å gjøre det på.

Vår tids viktigste kamp - en tagging?

2009-03-02T19:05:00.005Z

Grenseløs har tagget meg til å si min mening om Fører Jensen og det norske Rasistpartiet, noe det er min store glede å gjøre.

Det Fører Jensen & co står for er svært utbredt i hele verden, men i Skandinavia blomstrer det i disse dager. Vi ser det daglig her i København. Vi ser det i regjeringen og i folketinget, som innfører det ene fremmedfiendtlige vedtaket etter det andre. Jeg vil si at Rasistpartiets holdninger går langt inn i andre partier også. Det er langt mer enn en tredjedel av norges voksne befolkning som er rasistisk.

Men Fører Jensen og hennes feige våpendragere er spydspissen, lakmustesten på hvor langt slike ondskapens krefter kan gå, og hvis de ønsket et klart og entydig svar her, etter Rasistpartiets siste utspill… så fikk de bekreftet at de kan gå svært langt. Man lurer på hva som blir den neste testen på nordmenns fremmedfiendtlighet.

Fører Hitler brukte liknende metoder. Hans reise mot makten var en studie i prøving og feiling.

Fører Jensen behøver knapt nok prøve seg fram. Hun vet at hver gang hun spytter på de fremmede så får hun økt oppslutning. Hun sier HOPP til fryktsomme og feige nordmenn, og de sier HVOR HØYT?

Hun sier at hun er lei seg for at hun blir sammenlignet med Føreren, men det er selvfølgelig bare løgn. Hun ser fram til å ta opp arven etter sitt store idol.

Jeg tagger Victoria, Rigmor, Kompromissløse meninger, Lise og Betty42 til å sørge for at Fører Jensen & co blir avslørt en gang for alle.

Gulag

2009-02-15T07:47:00.003Z

Nå, med presset fra toppen borte står soldater som tidligere tjenestgjorde ved Guantanamo-basen fram og sier at forholdene der var verre enn noen kunne forestille seg. Det ble bedrevet systematisk mishandling og tortur av de nesten 250 fangene der.

Susan J. Crawford, som leder utvalget som skal bestemme om det skal reises tiltale mot de innsatte sier at tortur ble foretatt på blant annet Mohammed al-Qahtani, og at også tilståelsen hans må sies å være verdiløs, slik det er tilfelle med de aller fleste innsatte.

I fjor vår ble Sami al-Hajj, en fotograf fra den arabiske tv-kanalen Al Jazeera satt fri etter seks års i fangeskap, sterkt avkreftet og forkommen. Han hadde praktisk talt blitt en gammel mann i løpet av den tiden. Han var trettini.

Alt dette ble og blir fortsatt rettferdiggjort med den tvers igjennom falske «krigen mot terror», en bevisst villfarelse som har skapt utrolig mye lidelse og terror, en terror utøvet av vestlige myndigheter.

Svenskene slår til

2009-02-05T23:53:00.005Z

En god og morsom nyhet fra Sverige i natt. Benny Dagan, Israels ambassadør til Sverige fikk kastet både bøker og sko på seg under en forelesning ved Stockholms universitet, og i motsetning til andre som har prøvd dette før nylig... så traff svenskene.

Storveis folkens, fortsett som dere stevner.

Skokasting er, som nevnt i ferd med å bli en skikkelig farsott. Det er en gammel tradisjon faktisk, et gammelt arabisk uttrykk for forakt. Enda en flott ting vi kan lære av araberne.

Jeg ønsker forøvrig Israels offisielle representanter alt ondt. Skokasting er selvfølgelig bare en bagatell mot det som virkelig burde ha rammet dem. De burde ha blitt kjeppjaget fra alle land i verden, og i hvert fall ikke blitt invitert til å holde forelesninger. Jeg ville ha følt meg personlig fornærmet hvis noen av dem dukket opp på min forelesning.

Dødsstraff for skokasting?

2009-02-03T02:17:00.002Z

Skokasting blir stadig mer populært. Det begynte da Bush nesten ble truffet i Irak og i går unnslapp så vidt Kinas statsminister Wen Jiabao en tilsvarende ublid skjebne på Cambridge-universitet i Storbritannia.

Iraneren som kastet skoen mot Bush råtner i fengsel og ser ut som om han vil bli værende der en godt stund. No good deeds og unpunished. Han har dog blitt folkehelt i arabiske land og skokasting mot upopulære politikere har bredt seg som en farsott.

I vesten er man litt mer hyggelig mot disse galante våpendragere, selv om mannen i går også ble ført bort av sikkerhetspolitiet. Men hvis det griper om seg tar nok våre ledere hurtig grep for å motvirke en slik respektløs handling. Akkurat som omsetning av narkotika gikk fra å være helt legalt til å gi tjueen års fengsel så vil denne sporten hurtig stige i gradene blant alvorlige forbrytelser, vent og se.

Med til historien hører også det faktum at de kinesiske studentene som var til stede støttet Wen Jiabao, og slengte ukvemsord mot skokasteren. Kinesere i utlandet, selv etter flere generasjoner støtter gjerne Kinas ledelse, uansett hvordan de oppfører seg. Skokasteren skrek til dem hvordan de kunne sitte der å lytte høflig til en drittsekk som den kinesiske statsministeren. Han fikk ingen støtte. Like lite som han ville ha fått om han hadde slengt sko etter vestlige ledere, som så visst er en sko eller to verdt.

Man gnir seg i øynene

2009-02-02T21:55:00.002Z

Et lite mirakel skjer i disse dager med den nye forskriften fra Barne- og likestillingsdepartementet i Norge. Forskriften sier at ingen organisasjoner kan få statsstøtte hvis de hindrer at noen grupper blir hindret i å delta i organisasjonen på grunnlag av rase, etnisitet, kjønn og legning. Frelsesarmeens ungdomsorganisasjon har allerede mistet støtten og flere andre kan komme til å miste den i nær fremtid.

Jeg har alltid mislikt Frelsesarmeen sterkt, og andre tilsvarende organisasjoner er heller ikke mye å skryte av, så dette er gode nyheter. Det burde ha skjedd for mange år siden.

Er det dette AP og SV fikk i bytte for den nye, kommende blasfemiparagrafen?

Blir jenter mer voldelig?

2009-01-31T00:41:00.005Z

Dette spørsmålet blir stilt stadig oftere idet fjorårets kriminalstatistikker, både i Storbritannia og andre vestlige land som blant annet Norge og Danmark bekrefter en tendens som har vist seg stadig sterkere i de siste tiårene: kvinner, unge og eldre begår stadig oftere og i stadig større antall lovbrudd.

Samfunnets bekymringsmeldinger og reaksjoner på dette er typisk. Når kvinner begår flere forbrytelser blir de selvfølgelig mer voldelige, i samfunnets øyne. Det aller meste som de såkalte ekspertene sier i denne forbindelsen er selvfølgelig den sedvanlige forvrengingen og bunnsolid nonsens. Min vinkling som et tenkende og selvstendig individ er naturligvis en ganske annen:

For det første så tror jeg ikke forandringen når det gjelder «voldelig» oppførsel er så stor. Jenter har alltid vært voldelig, som menn, som alle mennesker. Men det har vært mer et tabuemne tidligere og dermed ikke blitt så registrert. Når nå jenter begår flere lovbrudd og også i økende grad tar sin naturlige plass som likeverdig det andre kjønnet blir de registrert.

For det andre synes jeg det er en aldeles strålende utvikling at jenter begår flere lovbrudd. Jo flere som begår lovbrudd jo bedre. Vi lever i et dypt urettferdig samfunn der loven dreier seg om å beskytte rikdom og eiendom, med andre ord å beskytte de som har mye mot de som har lite eller ingenting. Jentene har ligget etter guttene her, fordi jentene har vært mer kuet. Det er de fortsatt, men det er i ferd med å rette seg.

De som bryter loven og som lager «bråk» blir i økende grad kalt «asosiale individer». Den britiske arbeiderpartiregjeringen har laget lover for å kontrollere slike fæle dyr siden Tony Blair ble statsminister. Alle som ikke passer inn i verdens undertrykkende samfunn blir påklistret den merkelappen, og det er ikke overraskende at de har klistret en psykologisk forklaring på dette også, som de gjør på alt de ikke liker.

Nå er ikke lovbrytere automatisk positive mennesker: De fleste av dem er faktisk ganske konservative, veldig enig med samfunnets støtter i de fleste ting, slett ikke noe i nærheten av frihetskjempere. Men hos noen er det helt klart et element av opprør i å bryte loven og i et samfunn der nødvendigheten av lydighet blir mer og mer fremhevet, blir det å bryte loven helt klart en tvers igjennom positiv handling.

Hei

2009-01-30T22:20:00.001Z

Hei, og velkommen til bloggen min, velkommen tilbake. Jeg er gloen som gløder, som alltid vil gløde. Du hører stemmen til den uforlignelige, ufordragelige og ubundne Maxine Montserrat, den skitne kvinnen og lofferen som aldri lar seg målbinde, en vaskeekte heks som ikke drukner i storbyens skitt.

Jeg skal gjøre mitt beste for å poste mer enn gjennomsnittlig en gang i måneden i år. Det er ikke alltid så lett når man mangler internettilknytning i boligen, når man har blitt fratatt den av det danske politiet (mer om det etter hvert), men jeg har mye og si og skal nok, ved hjelp av gode venner alltid få det til. Det er, på en bakvendt måte et hederstegn at stormtroppene, i forskjellige forkledninger gjør så mye for å stoppe kjeften på meg.

De har ikke sett noe ennå.

Gestapo beskytter de nye nazistene

2008-12-29T01:29:00.003Z

Ett sted Gestapo holder seg mye i disse dager er rundt den Israelske ambassaden. Det er en amper stemning mot Israel i København i disse dager, og det var flott å høre den bli uttrykt under demonstrasjonen utenfor ambassaden. Gestapo møtte som vanlig mannsterkt opp og slo jernring rundt hele eiendommen. Israelerne innenfor stod klar med våpen og stirret hatefullt mot alle de som fritt uttrykte sin mening mot deres forbryterske styresett. Jeg er ikke i tvil om at de ville ha skutt bare noen hadde pustet på porten. De ønsket å skyte oss. Jeg så det i øynene deres. Men de vet de ikke er i Palestina nå, der de kan gjøre stort sett som de vil.

Det vil bli flere demonstrasjoner i dagene som kommer, forhåpentligvis vil langt flere møte opp og uttrykke sitt raseri. Det blir snakket mye om boikott, også i Danmark, men jeg vet ikke. Det virker som slikt et utilstrekkelig, begrenset virkemiddel. Dette er en av de få tilfellene jeg skulle ønske jeg var amerikansk president. Da vet jeg hva jeg ville ha brukt den tross alt begrensede makten til, hva som ville blitt noe av det første jeg foretok meg etter innsettelsen, fordi det er så enkelt, så opplagt: Jeg ville ha stoppet all amerikansk hjelp til Israel, alle våpenleveranser, all kulturell utvikling og pengestøtte, og jeg ville ha truet dem med sanksjoner hvis de ikke øyeblikkelig hadde rettet seg etter de FN-resolusjonene de har ignorert i 60 år.

Og jeg ville ha sørget for at alle lederne deres, alle som fortsatt lever hadde blitt stilt for internasjonal rett for forbrytelser mot menneskeheten.

Intet mindre.

Som en begynnelse. Så ville jeg ha startet det internasjonale arbeidet med å plukke hele landet fra hverandre. Det har vært en tragedie fra begynnelse til slutt og har ikke livets rett. Jeg ville ha fratatt israelerne alt land de hadde stjålet og gitt det tilbake til de som ble kjeppjaget i 1945.

Vestens støtte til Israel er en av de mest kvalmende sakene av mange kvalmende saker jeg kan tenke meg, og handlingene jeg ramset opp over er bare minstemålet av det som det internasjonale samfunnet burde gjøre for å rette opp 60 år med horribel urett.

København som en positiv by

2008-12-29T00:46:00.003Z

Det er med dårlig skjult skadefryd at jeg kan nå slå fast at det er tilnærmet fri omsetning av etter den danske loven ulovlige narkotiske stoffer i Københavns gater. Når media med krigsoverskrifter slår fast at politiet har tapt krigen mot narkotikaomsetning i København så stemmer det med hva vi på gateplanet opplever. Gestapo utnytter fortsatt hver minste anledning til å banke oss opp med stokkene sine, men akkurat i disse dager klarer de ikke å hindre oss i å ruse oss når og om vi skulle ønske det.

Statistikken for 2006 viser ar politibetjenter beslagla hasj 5382 ganger. I 2007 gjorde de det 382 ganger, og i år har det vel, om mulig vært enda slappere. Det er også gledelig at det gjelder alle typer stoff. Kokain, amfetamin med mer, Til og med LSD er lett å få tak i København i disse herlige mørke netter. Man kan faktisk skimte gamle amsterdamske tilstander der omsetningen foregår på hvert gatehjørne, i hvert fall innimellom og i enkelte områder.

Det er ingen stor sak, ikke i den store sammenheng, fordi vi opplever så mye jævlig fra Gestapos side og fordi de beskytter folk på toppen, noe som gjør at de kan holde på uforstyrret. Men det er en ørliten positiv utvikling i riktig retning.

Små skatter i søppelhaugen

2008-09-21T20:33:00.001Z

Det finnes en liten, skjult og ulovlig kafé i en bakgate ikke langt fra Strøget i København. Vel, det finnes flere og de flytter ofte, men denne har vært vårt tilholdssted en stund nå.

Noen ganger flytter de litt sjeldnere. Vi vet at stormtroppene kommer og stenger den en dag, men vi gleder oss så lenge den er der.

Det finnes ikke elektrisitet, men det er en bar, veldig proforma, mer enn bra nok, mye bedre enn andre steder. Det er ikke noe de varierende arrangørene tjener penger på. Stort sett går de i balanse økonomisk, og det er helt greit. Valutaen som omsettes her kan ikke måles i penger. Ingenting viktig kan det. Stedet blir stort sett ikke fullt, men det er helt greit. Det er noe fredfullt over stedet, som en stort sett ikke finner andre steder. Og når det blir fullt så syder og koker det av energi og engasjement. Det har vært utallige slike steder i historiens løp, der både det mulige og umulige blir diskutert og gjennomført, og talløse planer blir lagt for tyranniets kollaps.

Alle store stormer som har rast i sivilisasjonen har startet på slike og lignende måter. Vi er oss bevisst dette faktum og vet hvor mektige vi er og hva vi utretter og kan utrette.

Jeg er enig med de som sier at sivilisasjonen er en gigantisk søppelhaug, men det finnes skatter skjult i haugen, spisse nåler i den råtnende høystakken, komposten. Dette er et slikt sted, hvor mange små nåler møtes og gleder seg og lever, og finner en menneskelighet som de fryktet de for lengst hadde mistet.

Det virkelige verdifulle i et menneske vokser i nattens skygge, borte fra det ødeleggende lyset fra dagens nedbrytende samfunn.

Klisjébarnet i n’te potens

2008-08-17T03:38:00.003+01:00

En blogger, Rød Stemme har skrevet om Ulrikke Lund Larsen, jenten bak bloggen klisjébarnet.com og satt skapet på plass, ved å eksponere hennes totale overfladiskhet. Jeg kan stort sett støtte det Rød Stemme sier, og legge til mine egne vurderinger, og jeg har lest Ulrikkes blogg.

Ulrikke skriver om moter, om sminke, om moteshow, om Gossip Girl, om å dolle seg opp, om Paris på tjuetallet, om håndvesker, om Vogue, den store kjærligheten… og så er det en bit dyrevern der. Jeg antar at selv den mest overfladiske person må ha et slags moralsk alibi. Slike dukker som har dollet seg opp går gjerne rundt med en liten puddel eller lignende. Vinnere av skjønnhetskonkurranser er gjerne også snill mot dyr, når hun blir spurt om hun har en hobby.

Jeg blir kort og godt skikkelig provosert av Ulrikkes blogg. Man kan ikke akkurat kalle det hjernedødt, det som står der. Egentlig er det verre enn det, en slags hyllest til den totale likegyldighet. Hun er et vandrende symptom på vår tid, det er sikkert. Hun ligner på alle andre blondiner med tykk sminke man ser på gaten, ikke bare i ansiktet, men i hodet, tankegangen også. Ulrikke er en vandrende klisjé og vet det åpenbart, når man ser hva hun kaller bloggen. Så i tillegg til alt det andre vet hun også hva hun gjør, spiller på, for å tiltrekke seg andre jenter av samme kaliber. Hun er typisk, og slik hun fremstår må man stille seg spørsmålet om hun har noen individualitet overhodet. Akkurat det er ekstremt normalt i dag, men hun er en utmerket representant og uttrykk for dagens likegladhet.

Dette er å være vellykket i dag, å være sykelig opptatt av utseendet, unyttige forbrukerartikler og lite annet. Ulrikke har en stor fremtid.

Tilvær

2008-08-16T03:43:00.003+01:00

Jeg har knapt vært på nettet på et halvt år, har knapt vært i nærheten av det en gang og jeg har ikke savnet det. Den skjulte verden er så uendelig mye mer interessant. Det er som en renselse faktisk. Ikke at det ikke finnes interessante ting og mennesker på nettet også, men det er noe helt annet å oppleve livet «live».

Dette til etterretning for de som faktisk blir lamslått over en slik uttalelse.

Jeg har skydd internettkafeer, tv, kino osv, men jeg og gjengen har dratt ut på landet, på tåkefylte sletter og det lille av noenlunde uberørt naturområde Danmark har igjen. Vi har vandret i Københavns bakgater og holdt selskap i falleferdige bygninger, og hylt uforferdet mot himmelen og månen. Folk hører oss og pusser noen ganger de uniformerte bøllene på oss, men vi er som skygger og når de kommer for å ta oss, for å denge oss og straffe oss for våre opprørske handlinger og synder så er vi ikke der. Vi glir rundt i den moderne verden, men vi er ikke der, ikke egentlig. De stiene vi vandrer er ikke synlige, ikke uten at du leter etter dem, men de er der, langt mer virkelige enn ruinene og gravsteinene som omgir oss.

Folk hører oss, selv uten å høre oss, der deres ører skulle ha vært. De ser oss til og med, med de øynene de burde ha brukt til å se med. Det moderne mennesket hører, ser og sanser, selv om de gjør sitt beste for å stenge ute alt av verdi de måtte høre, se og sanse. De vet vi er der og de blir urolige i sine tomme skall, i sine kvalte, feberaktige drømmer. Vi hvisker ord i deres ører og de kan ikke unngå å høre oss, uansett hvor mye de kjemper imot sine sterkeste lengsler og følelser.

Det moderne mennesket eksisterer i et mareritt, sover fornuftens søvn og ønsker ikke å våkne, av frykt for å måtte se seg selv i speilet, se det monsteret de har blitt, ved sin unnfallenhet, ved sin benektelse av drømmer, av ild og liv, og den Skyggen som er en del av oss alle.

København er en kirkegård, som alle byer, store som små, og bare frie, ville mennesker sniker seg rundt på en kirkegård om natten og hvisker mot den dansende, blodrøde månen lavt der oppe.

Stien gjennom skogen: heksens evige vandring

2008-08-15T15:32:00.002+01:00

Skogen er vill og uforutsigbar. Man vet aldri helt hvor veien går. Og en heksesti er enda mer kronglete, enda vanskeligere og forutsi retning og underlag på, fordi en heks går i dybden og lever livet mest mulig uten kart.

Jeg vet det. Jeg er en heks, og jeg fryder meg, fryder meg over å leve på kanten av og på kant med samfunnet. Verden er en usynlig labyrint, og vi vandrer dens irrganger, dens kjente og ukjente stier.

En gang, for ganske så lenge siden så jeg, i et øyeblikks lidenskap og klarhet forbi hjørnet av den verden et flertall av nåtidens mennesker kaller virkeligheten. Det var som om det ble flerret et hull i selve luften foran meg, og den større verdenen som åpenbarer seg for de som vandrer på stien gjennom skogen ble synlig.

Jeg har evigheten bak meg, foran meg og på alle sider, og jeg vandrer i alle retninger samtidig. Når jeg går ned en hvilken som helst gate, når jeg befinner meg på et hvilket som helst sedvanlig sted så ser jeg den skjulte verden over den ordinære, begrensete vi blir opplært til å sanse. Det er den samme verdenen, men synsvinkelen er vidt forskjellig.

Den skjulte verden er nittini prosent av verden. Jeg har hørt det bli sagt at dagens etablerte virkelighet er en illusjon, ikke i den forstand at den ikke eksisterer, men i dens betydning. Jeg er så veldig enig i det. Verden er så uendelig mye større enn det vi blir lært opp til å tro at den er, og vi lider under det, lider veldig, til vi blir i stand til å se verden slik den er, til å avvise løgnene og bedraget vi har fått banket inn i oss.

Jeg har vandret i evighet. Jeg vandrer fortsatt. Stien er uendelig og evig, og det er også mennesket. Jeg hadde en oppvåkning en gang, og siden den gang har tusen ganger tusen oppvåkninger kommet og gått. Jeg vandrer på en million stier samtidig, og det er bare begynnelsen. Livets tre har uendelig mange flere grener enn man kan telle.

Heksen vandrer i skyggenes og tåkens land.

Danmark skiller seg ut i Europa

2008-08-15T02:28:00.005+01:00

Og nok en gang negativt. Herr Fogh (frog) Rasmussen & co ønsker at Danmark skal ha strengere innvandringspolitikk enn resten av EU. Den danske regjeringen burde selvfølgelig ha skilt seg ut ved å ønske en mer fordomsfri politikk både på dette og andre områder, altså ha brutt med EUs allerede veldig strenge politikk på området, men de velger nok en gang hardhetens og fordommenes politikk.

Herr Rasmussen og hans våpendragere har vært en av George Bush sine ivrigste tilhengere i den bedragerske «krigen mot terror», så dette siste, umenneskelige utslaget av en fra før umenneskelig politikk er selvfølgelig ikke overraskende.

Syke norske bloggsteder som dokumentdotno og rightsdotno fremstiller selvfølgelig Rasmussen og våpendragere som riddere mot den muslimske berme. Jeg lurer virkelig på hva som foregår i skallen på Hans Rustad & co noen ganger. Dette til tross for at jeg er fullt klar over at fremmedhatet og nasjonalismen er sterk i slike sinnssyke miljøer.

Jeg husker at disse tomskallingene ble angrepet nokså kraftig for et par år siden, men nå har de fått fred til å fokusere xenofobien sin altfor lenge.

De kloke norske hoder

2008-08-12T17:22:00.002+01:00

Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg sier i anledning konflikten mellom Georgia og Russland at krig er alltid galt og at man må forhandle i stedet. Gode poeng der. Jeg anbefaler at USA og NATO og Norge øyeblikkelig trekker seg ut av Irak og Afghanistan, og setter seg ned ved forhandlingsbordet sammen med hvem de enn kriger mot.

Etter at den såkalte kalde krigen sluttet har land etter land i den tidligere østblokken sluttet seg til NATO og angrepsalliansens ekspansjon østover. Russerne har protestert, naturlig nok, både mot det og det nye amerikanske rakettskjoldet, som også helt soleklart er rettet mot Russland. Nå er Moder Russland slett ikke mors beste barn selv, men at de har all grunn til å føle seg truet er hevet over tvil.

Kampene i Georgia er Russland måte å trekke linjen i sanden på. I femten år har de stått og sett på at en tidligere fiende har rykket nærmere dem. USA har vært til stede i Georgia i årevis, som «rådgivere», som de er i Ukraina og andre tidligere sovjetstater som ikke allerede er natomedlemmer. Sett fra Russlands synspunkt er det fullt forståelig at Russland reagerer. De blir omringet av en potensiell fiende, en angrepsallianse som blir stadig mer aggressiv over hele verden. Ethvert land ville ha reagert på noe slikt.

Vestens propaganda, inkludert syke norske bloggsteder som dokumentdotno og rightsdotno fremstiller selvfølgelig Russland som den aggressive, som vanlig, men det er simpelthen ikke tilfelle.

Twingly-horer er horer

2008-08-11T03:02:00.001+01:00

Når alt kommer til alt har ikke ordet hore opprinnelig noe med å selge kroppen sin for penger å gjøre. Den opprinnelige betydningen er å selge seg, punktum, og de som linker villig til Dagbladet og VG og de andre, spesielt på denne måten selger seg.

Jeg er imot å linke til etablert media på generell basis. Det skal være svært gode og betydningsfulle artikler for at jeg skal gjøre det, og som vi alle vet eller burde vite så er slikt en ganske enorm mangelvare blant dagens nyhetsformidlere.

Hvis man ønsker å linke noe sted bør man linke til alternative kilder, til et sted der man har satt seg inn i saken, gått skikkelig i dybden, ikke til et sted der overfladiske betraktninger har blitt dagens mote, og man bruker fem minutter på å skrive en artikkel.

Man bør heller ikke ha bloggen sin på etablerte medias sider, slik som på vgbloggen, med mindre man tilhører dagens sedvanlige vegetative bevisstløse bloggere og folk da. Det er dessverre ikke mangel på dem, og de passer inn på sånne steder. Ingen andre bør føle seg hjemme der.

Man stiller seg også åpent for å bli sensurert, noe som alltid bør være en faktor. Man kan verken være kontroversiell eller skrive dype innlegg som Twingly-hore uten å risikere å bli sensurert for å skape det minste ubehag hos avisens lesere.

Man får nok flere lesere ved å prostituere seg, men får man bedre lesere, får man folk som virkelig kan verdsette alt arbeidet du gjør for å skrive en artikkel, og dybden i den?

Svaret er ganske så åpenbart. Når man går et sted der det overfladiske blir feiret, når man blir en del av det er overfladiskhet og interesseløshet det eneste man høster.

Stafett: Jesus har aldri eksistert

2008-08-11T00:53:00.003+01:00

Det er morsomt hver gang kontroversielle saker trekker meg tilbake til bloggingen. Jeg har vært ekstremt lat på det området de siste månedene, men dog ikke andre områder, som jeg forhåpentligvis får tid til å fortelle om i tiden som kommer.

Først av alt så er det ikke jeg som starter denne stafetten. Det gjorde heller ikke de to jeg linker til. De som startet den var de samtidige til de kristne som startet bedraget og løgnene for nesten to tusen år siden. De avviste det som tullprat og det burde alle ha gjort i dag også, når det forlengst har blitt sinnssykt og farlig tullprat.

Men det er en fornøyelse å fortsette den og jeg håper andre, mange andre tar imot pinnen. Det er så mange idiotiske stafetter i bloggverdenen at det er på høy tid at det kommer en skikkelig en.

Jeg har hatt fornøyelsen av å lese Archaya S avslørende skrifter i flere år nå. Hun avslører punkt for punkt for punkt kristendommens fundamentale løgner.

Det finnes ikke fnugg av bevis på at Jesus har eksistert. Tvert om fant de kristne han opp. En av kirkefedrene, Eusebius of Caesarea går til og med i detalj i sine skrifter om hvordan de gjorde det, hvordan de baserte Jesus og også andre «hendelser» fra bibelen på paganistiske legender, på talløse historier om blant annet Zevs, Mitra, Buddha og Horus som predaterte beskrivelsene i det nye testamentet med flere tusen år.

Ikke-kristne historikere som levde i de første århundrene etter den påståtte korsfestelsen nevnte aldri Jesus eller Kristus med et ord. Enten betyr ordet kristus noe helt annet der de brukte det eller historikernes skrifter ble forfalsket av senere kristne.

Archaya S og talløse andre, som virkelig har studert materialet tar for seg selv samtlige løgner, hele bedraget fra A til Å. De har samlet sammen bevis i årevis, i tiår og er overdentlig mye mer overbevisende enn de de avslører så nådeløst.

For bedraget fortsetter i dag. De kristne har makten og styrer hva som blir regnet for sannhet. To tusen år etter at det hele startet har svindlerne overbevist nesten hele verden, men heldigvis er det de som ikke lar seg lure, som ikke tar religion for annet enn det den er: opium for folket og en uhyggelig svøpe for menneskeheten

Reaksjonene på disse avsløringene, som egentlige ikke er avsløringer, men som har vært tilgjengelig hele tiden, er tragikomiske rett og slett. At homofober som Tankekorset lukker seg helt inne i sin avstengte verden er en ting, men at ikke-kristne kaller avsløringene konspirasjonsteorier er direkte kostelig.

De har misforstått ganske så fundamentalt.

Fattig

2008-02-18T01:44:00.006Z

En sjettedel av københavnerne er fattig, i følge offisielle undersøkelser, og det står heller ikke særlig bra til i resten av Danmark.

66 000 innbyggerne i hovedstaden lever under den offisielle fattigdomsgrensen, en grense som i dagens nådeløse samfunn er satt altfor lavt. Hvis man lever på grensen er man for lengst ganske så ille ute, og her er det altså snakk om mennesker som har det enda verre. Og slik det alltid er, i slike tilfeller så er innvandrere hardest rammet.

Men dette er et allment problem, som rammer alle folkegrupper. Store deler av befolkningen lar være og spise, fordi de ikke har råd til mat. De samler flasker og gjør generelt den ene desperate tingen etter den andre for å overleve.

Så, hva med myndighetene i denne saken? Hvordan har de taklet denne saken og hvordan takler de den? Vel, de har i årevis skjært kraftig ned på alle mulige hjelpetiltak, og også på alle mulige tiltak som kan hjelpe folk å komme ut av sin håpløse situasjon. Og hva gjør de i den dagsaktuelle virkeligheten? Jo, justisministerens mantra, for eksempel dreier seg blant annet om at «foreldre må ta seg sammen og begynne å oppdra barna sine» og at «voksne barn» ikke skal slippe ustraffet unna. Og vår kjære statsminister, Herr Fogh («Frog») Rasmussen sier at det er ikke samfunnets skyld (det er aldri det), og at alle kan få utdannelse og arbeid hvis de ønsker det. Verden er i sannhet tragikomisk.

Det brenner i Danmark, og med god, veldig god grunn. Den som hevder at dette skyldes religiøs fanatisme hos muslimer er skikkelig på jordet. Faktisk er flertallet som er sinte ikke muslimer eller innvandrere i det hele tatt. Jeg er jo dog innvandrer, eller «utlending», per definisjon, men de fleste av de jeg snakker med om denne saken er ikke det, og de er fly forbannet, på myndighetene, ikke på brannstifterne. Men å skylde på «de fremmede» når noe går galt er en gammel, velbrukt metode hos maktens mennesker.

Jeg bare venter på at makten skal kaste meg ut av landet. De har truet med å gjøre det mange ganger. Det er nemlig slik makten takler alle dissidenter. Etter ute av øye, ute av sinn prinsippet.

Gategerilja

2008-02-15T02:20:00.003Z

Radio Bagdad sender fra den vedvarende, evige gatekrigen i København:

Vi blir nærmest trakassert daglig, bare vi går utenfor døren, og de kommer også på besøk ganske så ofte. De har oss alle i arkivet og kjenner også vanene våre. Vi gir både blaffen og ikke. La dem leke. De bare heller bensin på vår ild.

Politiet stopper oss på gaten. De trakasserer oss hvor vi enn går. Dette er en konstant i våre liv, og det foregår slett ikke bare hver gang det er «opptøyer». Det har heller ikke noe å gjøre med ungdomshuset, ikke egentlig, men dreier seg om langt mer fundamentale spørsmål. Den fremste grunnen til at de er ute etter oss er fordi vi er deres motstykke. Vi er i krig med maktens bøller, en vi ikke kjemper med skytevåpen, fordi makten har alle tradisjonelle maktmidler på sin side. Det eneste vi har på vår side er oss selv - og tiden. Så de hundser oss. De vet at vi ser dem for hva de er: de evige gestapoer som må bekjempes, må konfronteres ved enhver anledning.

Vi frykter dem ikke. Vi erkjenner at de har fysisk makt over oss, men det stopper oss ikke, og de vet det, og raseri tennes i deres forkullede hjerter. De kan egentlig gjøre hva de vil med oss og med hvem som helst, for veldig få bryr seg, eller bryr seg om å se igjennom tåken av bedrag som hjemsøker den illusjonen som går for et samfunn i dag. Folk flest ønsker å bli bedratt og det gir maktens udyr frihet til å gjøre hva de enn måtte ønske.

Københavns gater er en krigssone. Det blir stort sett ikke avfyrt skytevåpen, men vi kjemper likevel en krig mot ødeleggerne. Alle de som i sannhet bryr seg om menneskehetens fremtid gjør det. Opprørets og frihetens hyl gjaller gjennom den moderne verdens gater og ville skoger. Når maktens uniformerte tjenere og deres herrer ynker seg og vrir seg i sengen en mørk natt er det vårt triumferende skrik de hører.

Mobben

2008-02-02T02:44:00.000Z

Mobben har vært nyttig for makthaverne siden Romerrikets dager, i hvert fall så lenge. Keiseren mobiliserte dem når han trengte å ta hånd om kritikere og motstandere. Han pisket opp stemningen mot systemkritikere og fiender, og Mobben ble et brølende udyr i maktens tjeneste.

Heksebrenninger og andre sanksjonerte henrettelser har alltid vært en folkeforlystelse, et spektakulært skuespill der folkemengden skriker på blod, og dermed kan makthaverne hevde med styrke at de utfører folkets vilje. De som er annerledes, de uvanlige og de som blir sett på som skrudd i forhold til gjennomsnittet blir ofret på demokratiets alter.

Media, den fjerde, støttende statsmakt er som vanlig et utmerket redskap i så måte. De, som Mobben og diverse andre undertrykkende metoder brukt mot sanne kritiske røster er en nødvendig komponent i et moderne diktatur.

I dag finnes Roma mange steder, og er bortimot et konstant nærvær i det moderne samfunnet. Alle veier fører til Roma. Keisernes Evige By er midt i blant oss.

Lommemannen en all purpose machine

2008-01-22T04:48:00.000Z

Ja, så klarte Lommemannsaken å få meg også engasjert, få meg tilbake til bloggingen.

Sett fra Danmark er det, antar jeg virker saken, opinionens, mobbens reaksjon på Tor Erling Staffs uttalelser enda mer utrolig. Danmark er et skikkelig undertrykkende samfunn på mange måter men dets seksualmoral og synet på sex generelt er atskillig mer liberalt.

Lommenmannen virker som en temmelig ynkelig fyr på meg, men denne saken har forlengst blitt større enn hans mer eller mindre bagatellmessige handlinger. Det verste med den er at presumtivt intelligente og rasjonelle mennesker går fullstendig av skaftet og slutter seg ukritisk til offentlighetens hekseprosess. Jeg kommer stadig tilbake til det der med hekseprosess, ser det ut til og med god grunn, fordi det er så utbredt på nær sagt alle områder i dag. Gallen står virkelig i halsen på meg når jeg leser de mange angrepene på Staff og de som mer eller mindre støtter han. Det virker som om det aller minste forsvar av Staff og hans uttalelser i saken utløser de villeste og mest kvalmende reaksjoner. Jeg har ikke utrykk for mine inntrykk.

De som angriper han og andre kritiske røster i denne saken er som barn i mine øyne og da mener jeg slett ikke i positiv forstand. De er voksne som aldri blir voksne, aldri blir modne nok til å gi slipp på barndommens lydighet ovenfor autoriteter, ovenfor presteskapet og autokratiet.

Jeg spyr.

Netter av raseri og ild

2007-06-04T00:17:00.000Z

Radio Bagdad sender fra hete netter i Rostock:

Heiligendamm er omringet av høye vegger. Ingen, utenom de som lever der eller hundene som er tvers igjennom lojale mot verdens elite kan komme forbi de høye gjerdene og piggtråden der.

Så, vi drar til Rostock, for å protestere mot ødeleggerne som møtes i Heiligendamm, for dagens utgave av Røyk og Speil, for dette G8 møtet. Men stormtroppene, dagens utgave av Gestapo angriper oss der også. De later ikke som, ikke på noen måte. Purkene, «opprørspolitiet» prøver ikke engang å fremstå som vennlige, som de motvillige køllebærerne de fremstår som i etablert media. De er etter oss i samme øyeblikk som vi ankommer Hovedbanegården i København, og når vi passerer den tyske blir deres nærvær forsterket mange ganger. De terroriserer og prøver å skremme oss ved hver eneste mulige anledning under vår reise til Rostock. Når vi kommer dit hilser de oss på en skikkelig hyggelig og varm måte. Vi blir banket opp og kroppsvisitert, og de gjør sitt ytterste for å gjøre det til en stor opplevelse for oss…

Men til tross for alt dette, til tross for deres anstrengelser samler tusener og atter tusener av mennesker seg i Rostock. Og vi ser hvor frustrert, kjempeirritert det gjør dem. De angriper forsamlingen nesten med det samme. Først så er det noen treningsrunder, begrensede turer inn i mengden. Vi kjenner godt til dette mønsteret og vet hva som kommer.

Det… begynner. De angriper oss med en råskap og brutalitet som, hvis jeg skal være ærlig skremmer vettet av meg. Men vi har alt for lenge, lenge siden bestemt oss for å ikke la oss terrorisere av disse folkene. Deres tvers igjennom grusomme metoder og den systematiske terroren de bedriver gir oss bare enda en grunn til å ta opp kampen mot dem og alt de står for.

De angriper oss med sine klubber og alt de måtte ha til rådighet. Som sagt, de holder ikke igjen eller prøver å fremstå som noe annet enn de bøllene de er, i disse gatene av tåregass, hosting, skriking og smerte. Vi tar igjen, og jeg gleder meg over å kunne rapportere at flere av oss tar igjen denne gangen enn noen gang før. Vi konfronterer Gestapo med en styrke som lett matcher deres. Dette er annerledes, annerledes sammenlignet med alle de gangene vi har vært et lett bytte. Vi slår tilbake, og tyranniets soldater begynner å falle, begynner å tape. De faller i dusinvis, i hundrevis. Vi også. Jamring av smerte og terror stiger opp fra disse ildens gater, men denne gangen er vi ikke hjelpeløse ofre. Det er mange nok rasende demonstranter til å stanse bøllenes brutale fremrykning. Hundrevis er såret og for en gangs skyld er det faktisk flere bøller enn demonstranter, og vi hyler i triumf. Vi vet at vi ikke har vunnet noe, at dette, på sitt mest positive er en illusorisk seier, men det føles godt, og at det enda en gang kan bli starten på noe nytt, farlig og stort, et tegn på at fremtiden kan bli bedre enn nåtiden.

Vi hoster på ny, i omgivelser av tåregass og damp og kroppsvesker, og skriker ut i smerte og vrede, og det er en glede å oppleve det.

Mange alen av samme stykke

2007-05-20T16:05:00.000Z

Jeg har fulgt med i politivoldsdebatten i Norge i det siste, om politimannen Trond Volden og tre andre som drepte eller/og medvirket til drapet på Eugene Eijke Obiora. I den forbindelse har jeg også definitivt fått med meg uttalelsene fra lederen i Politiets Fellesforbund Arne Johannesen. Toppen på mange uhyrlige uttalelser fra hans side er at Trond Volden og de tre andre «gjorde en god jobb».

Når altså Arne, politiets fremste tillitsmann mener at mord er en vel utført jobb, så bør langt flere reagere enn de relativt få som faktisk gjør det. Da bør de innse at saken har et langt videre perspektiv. De burde ha innsett det uansett, men i hvert fall etter en slik tvers igjennom avslørende uttalelse.

La meg presentere dere for hans Danske motstykke, polititalsmann Fleming Steen Munch. Fleming er også ofte i media, blant annet etter rivningen av Ungdomshuset tidligere i år. Under en demonstrasjon 18. mai der en politimann tok kvelertak på en demonstrant i lang tid, og høylydte røster protesterer på en slik brutal oppførsel hakker Fleming med nebbet igjen. Det morsomme her er at en fotograf fra Politiken var til stede og tok flere avslørende bilder, men Fleming ønsker ikke å kommentere bildene. Han ønsker ikke engang å få dem tilsendt, men kommer med den samme brutale svadaen som Johannesen og andre tilsvarende politipropagandister kommer med over hele verden. Stort sett dikter han, som hans like alltid gjør. Demonstrantene var de brutale. Demonstrantene besitter molotovcoctails og gud vet hva. Han trekker seg noe etter at Politikens folk har gitt han en grundig beskrivelse av hva talløse vitner sier, men han holder fast ved viktigste: Politimenn bør ta i bruk brutale midler for å holde kontroll på «bermen».

I USA nektet politiet i New York å holde vakt under konsertene til Bruce Springsteen etter at han skrev og fremførte sin sang American Skin.

Så dette er verdensomspennende. Det er slett ikke noen få unntak. Politiet er slik. Slik er politifolk. Noen skjønner rett og slett ikke dette. Selv Don Martin i Samvirkelaget sier at han ønsker politi. Dette er dessverre en svært vanlig oppfatning. Delen av befolkningen i et gitt land, både i Norge og Danmark og de fleste andre steder, som har tillit til politiet ligger stabilt på i underkant av nitti prosent. Det er den yrkesgruppen som ligger suverent høyest på slike målinger. Folk flest kjøper propagandaen. De sluker den rått, uten at de engang prøver å tenke bortenfor sin hverdag og sine egne, forutinntatte oppfatninger om hvordan verden er og bør være.

Politistyrker generelt var Gestapo lenge før de ble kalt Gestapo.

En gorilla på farten

2007-05-20T02:32:00.000Z

En 180 kg gorilla klatret ut av innhengningen på Blijdorp Zoo i Rotterdam for ikke så lenge siden. Etter å ha klatret opp veggen på innhengningen «gikk den amok» og bet en kvinne og såret tre andre personer. Stedet ble evakuert og stengt mens vokterne omringet gorillaen og bedøvet den med en pil på trygg avstand. Dyrehagen hadde vært fullpakket i helgen og den ble fort fylt opp på ny da den åpnet igjen senere på dagen.

Folk er enda en gang tilsynelatende sjokkert på grunn av villskapen et innesperret dyr uttrykker, slik de også gjerne blir sjokkert når et menneske rømmer fra fengsel. Hva forventer de? Hvilken del av «født vill» er det de ikke skjønner? Jeg har så absolutt ekstremt negative følelser ovenfor enhver som måtte ønske å sperre meg inne, slik ethvert åndsfrisk menneske ville ha. Men dessverre så finnes det en akutt mangel på åndsfriske mennesker i dagens verden.

Løpsk elefant

2007-05-17T22:43:00.000Z

Ekstrabladet skriver om en elefant som rømte fra et sirkus på Jylland i Danmark der den hadde blitt holdt fanget. Den rømte og skapte kaos på motorveien da den bestemte seg for å klø seg på autovernet der. For et fantastisk syn den må ha vært. Kaos er alltid et praktfullt syn.

Dessverre har historien en tragisk slutt: elefanten vendte tilbake til sine fangevoktere. Den har helt åpenbart blitt for ødelagt i oppveksten til å søke frihet framfor alt annet.

At det er fortsatt lov å holde dyr på sirkus og i bur på pelsdyrfarmer og i laboratorium er selvsagt enda et stykke tragedie i dagens samfunn. I en ganske så kortvarig stund opplevde elefanten den friheten som skulle vært en selvfølge.

Denne historien blir presentert på en munter måte i media, et lite utsnitt av dagens virkelighet som skal få folk til å humre litt, og si til seg selv at tilværelsen tross alt går an. Veldig få tenker overhodet over de dypere konsekvensene av det hele.

Fy faen som jeg avskyr verdens fangevoktere og torturister.

Stort

2007-05-16T02:21:00.000Z

Ellers er det stort å ikke bo i Norge lenger. Spesielt stort er det å ikke være i Norge på syttende mai. Alle oppegående mennesker bør være utenfor et gitt lands grenser på dets nasjonaldag, spør du meg. Det kunne ha blitt en praktfull protest mot nasjonalismen etter hvert. Jeg for min del har gjort det til en tradisjon å unngå nasjonaldager og det har også flere andre jeg kjenner. Det er stort å vandre gjennom gatene og å oppleve at syttende mai er en fullstendig normal dag, at hvis man ikke er dum nok til å vandre nær den norske ambassaden så unngår man sinnssykdommen helt og holdent.

Det er spesielt to land jeg har vært i der feiring av nasjonaldagen er spesielt avskyelig: Norge og USA. Men enhver feiring av en nasjonaldag eller det at man har en overhodet er avskyelig i mine øyne. Ikke bli lurt: Nasjonalisme og nasjonalfølelse er en og samme ting, og det er uhyggelig bortenfor all tvil.

Vi ser det, vi som har øyne å se med, i store og små hendelser. Vi opplever det som gift og hykleri på en talerstol, som en mengde med lik i kriger og elendighet, og i samtaler mennesker imellom. De fleste er veldig ivrige etter å fremheve sitt land som uber alles alle andre, og det er like kvalmende hver gang.

Og langt verre, selvsagt, når det gir seg slike dramatiske offentlige utslag som feiring av nasjonaldager.

De fleste vil si at det er enhver borgers plikt å stå bak sitt land, uansett og uten unntak. Jeg og andre, derimot mener lidenskapelig at det er ethvert menneskets’ plikt å fornekte sitt fødeland, fornekte den sinnssykdommen som selve tankegangen bak nasjonalismen skaper.

Grønt

2007-05-13T16:50:00.000Z

Den grønne årstiden har kommet. Uker av varmt vær fikset det ikke helt, men vedvarende regn i noen dager etter det gjorde jobben.

Jeg elsker våren. Livet er umulig å fornekte, umulig å motstå da. Ingen form for undertrykkelse kan hindre dets voldelige utbrudd. Vekst inkarnert raserer våre kropper, sanser og tanker. Jeg ser det grønne selv i det gråeste av betong, av Død. Den åndelige død er overalt rundt oss, som den alltid er i sivilisasjonen, men forminsket i disse dager, disse dager av liv, ikke så mektig som den er i den delen av året vi sover dødens søvn.

Bensindampen henger fortsatt i luften, og dens bitre smak minner oss på hvor vi er. All giften, fysisk og psykisk, skapt av dagens ødeleggende menneskesamfunn er veldig mye til stede. Men dens tenner føles ikke så skarpe som de vanligvis er. I disse dager, i små glimt kan vi se for oss en annen verden.

Jeg ser trær og jeg ser skogen. Jeg ser den når jeg vandrer opp og ned gater og bakgater. Jeg ser den til og med i folks øyne, i små glimt, på denne tiden av året, da mange undrende åpner øynene, og de smaker det glemte og forbudte, og lukter livets duft i vinden.

Jeg elsker våren. Folk blir ville og vågale i mine søkende øyne. Lenker blir ikke knust, men de brister ørlite grann… i hvert fall for en liten stund, og jeg gleder meg over den korte pause fra den isende kulden.

Vampus sutrer igjen

2007-05-03T01:19:00.000Z

Hun gjør det nokså ofte. Jeg kjenner henne bare gjennom bloggen hennes, men den kan man trygt si er fylt med sutring. Først og fremst skjer det hver gang hun skal uttrykke sin misnøye med at noen, i motsetning til henne, faktisk bruker hodet til å tenke med.

Det hun sier er ikke noe nytt, men stort sett tradisjonelt konservativt tankegods. Høyre har alltid støttet diktaturer i Latin- og Sør-Amerika så lenge de var på demokratiets (les USAs side) for eksempel og angrepet enhver person som ønsker å frigjøre landet sitt fra Sambandsstatenes (og diverse dødsskvadroners)dominans. Pinochet i Chile, Somoza i Nicaragua, dødsskvadronene i El Salvador og diverse andre uhyggelige utslag av USAs politikk var og er i beste fall et nødvendig onde for å sikre demokratiet i høyrefolks øyne. Og nå, når diverse venstreorienterte ledere som tross alt er mer opptatt av rettferdig fordeling av goder enn sine brutale forgjengere endelig kan bli demokratisk valgt fordi USAs makt har blitt strukket for mye til at de aktivt kan blande seg inn i det de alltid har sett på som sin bakgård, kommer høyrepropagandaen og virkelighetsfjernheten fram igjen, blant annet hos Vampus. Ja, folk på venstresiden i Norge, Danmark og andre steder har støttet og støtter diktaturer, og det er helt utmerket at dette blir påpekt og trukket fram, men merkelig nok blir det snakket veldig lite om alle diktaturene borgerlige partier har støttet og støtter. Vampus er en utmerket representant for den nye generasjonen av blåfolk også i så måte.

Når politiet, når tyrannenes bøller angriper Blitz og demonstranter i Oslo igjen, og etablert media lyver igjen og fremstiller demonstrantene som de voldelige, så godter Vampus og andre støttespillere blant bloggerne seg, fordi de vet at folk flest støtter deres falske versjon.

Dette som to eksempler blant mange.

Vampus har blitt fremstilt som noe nytt og friskt, men det er hun selvfølgelig ikke. Hun er bare fortsettelsen på en lang tradisjon av mer eller mindre dyktige bedragere. Hvordan noen som ikke støtter hennes syn kan linke til henne er ubegripelig, selv som en representant for Fienden. Hun er bare enda en forbigående fad, enda en velretusjert plakat.

Dog vil jeg ikke bli overrasket over å se henne høyt på strå i politikken om noen år. Slik er dagens verden.

Se på Vampus som sprader og brisker seg i gatene. Det bør være tydelig for alle at keiserinnen har like lite klær som sine forgjengere.

Kanskje folk liker å se Vampus uten spradebukser, hva vet jeg…

Nytt liv

2007-04-30T02:26:00.000Z

Vi holdt en fest for det lille tilskuddet til vår stamme i kveld, en forberedelse til kvelden og natten i morgen, sønnen vår som kom til oss for syv måneder siden. Hvorfor feire at han er syv måneder, spør du kanskje? Jeg sier og vi sier hvorfor ikke.

Han er ikke min biologiske sønn, men den til min søster over bordet. Jeg har tidligere skrevet om hvordan vi ser på samliv og barn og ting i vår Sirkel, og den som vil er velkommen til å lese det.

Vi er mange rundt bordet. De siste måneders tumulter har faktisk ført til at flere har sluttet seg til vår urbane stamme, og det gleder meg, gleder meg stort og vilt. Vi feirer og gleder oss over oss selv og det nye livet som fyller oss med glede og ild.

Ingen vet hvem den biologiske faren til gutten er og vi bryr oss ikke, fordi alle hannene rundt bordet er faren hans, akkurat som alle hunnene er hans mødre. Det er mulig, mulig å leve et annerledes liv. Det finnes utallige eksempler på det. Samfunn som vårt finnes over hele verden, samfunn der menneskene lever i en verden av levende døde. Vi ler her vi sitter, her vi skåler og spiser og synger og danser, og gravsteinene som omgir oss falmer i betydning i våre hjerter.

Vi vandrer gjennom gatene

2007-04-03T01:06:00.000Z

Vi vandrer gjennom gatene som om vi eier dem og det gjør vi. Ikke i en slik dum forstand at vi har noe legalt krav på dem, men fordi vi dominerer dem. Folk stirrer på oss med sine senkede blikk, i sin frykt og skam, mens vi, med hevet hode bekjentgjør vår stolthet til verden. Hundrevis av oss har blitt fengslet og banket opp av politiet, av tyranniets bøller og vi er fortsatt her.

Faktisk er vi mer her, nå, enn vi var, enn vi noensinne har vært. Det er bemerkelsesverdig (men ikke merkelig) hvor frigjørende det er å reise seg, å stå opp mot undertrykkelse. De gjorde sitt beste for å knuse oss, men oppnådde det stikk motsatte. Akkurat nå gjør vi ingenting, ingenting åpenlyst for å provosere dem, annet enn ved vårt blotte nærvær. Berettiget stolthet har ingen plass i dagens verden. Ingen sann menneskelig følelse eller menneskelighet har det.

Et hus er borte, men det det representerer forsvinner ikke. Vi bærer det med oss, for alltid. Det eneste myndighetene oppnådde ved sine brutale overfall var å radikalisere en hel haug med unge mennesker. Vi noe eldre har fått en masse nye venner på de andre radikale stedene rundt om i byen i det siste.

Vi sitter der, i røyken, i tåken og utveksler blikk, menn og kvinner kastet sammen av tilfeldigheter og skjebne. Det som ikke dreper oss og gjør oss til zombier gjør oss sterkere. Vi føler det, i hver eneste lille punkt på kroppen og i tanken. De banket oss og trodde de slo oss, men vi overlevde, ikke bare med våre tanker og selvstendighet inntakt, men forsterket, med ilden innvendig enda sterkere enn før. Vi har vokst og blitt mer enn vi var. Takk, Danmark. Takk, København.

Vi vandrer gjennom gatene og vi ser frykt i politifolkenes tomme blikk.

Fortsatt her

2007-03-18T01:48:00.000Z

Røyken driver bort og bare en ruin står tilbake. Ungdomshuset er borte.

Vi, gjengen og jeg stirrer på det med såre øyne. Men tårene kommer av trass og et avsindig raseri. Det sies at ruinen foran oss var bare et hus, og det stemmer. Selv om det representerte ideer og idealer var det bare en bygning, et fysisk uttrykk for noe som det fysiske aldri vil kunne uttrykke. Hva som finnes inni oss er ikke et sted, men en sinnstilstand. Det er virkelig sant. Frihetens unnvikende sted er overalt, i alle sanne krigeres hjerte og essens.

Hundrevis ble arrestert og sperret inne. Hvor mange vil vel aldri bli helt klart. Jeg vil selvfølgelig ikke stole på at politiet vil gi oss det rette antallet. Mange ble arrestert. En betydelig del av dem passerte bare stedene der protestene fant sted, og var på galt sted til galt tid. Jeg er en av de heldige som ikke ble fanget denne gangen. Men jeg har vært arrestert før, og jeg vet hvordan en celle ser ut og føles, både fordi jeg har sett den lille cellen fra innsiden og fordi jeg vandrer gjennom samfunnets større fengsel hver eneste dag.

Jeg vet godt hva mine venner og krigerfrender føler. Jeg ville visst det, selv uten å ha hørt deres rop av smerte og fortvilelse.

De satte inn alt de hadde mot oss, men vi er fortsatt her.

«Vi gjorde en feil», uttalte Informasjonssjef Fleming Steen Munch i Københavnpolitiet til dansk TV2.

De skjøt Ferret 40 tåregassgranater mot oss, en type som selv produsentene, Defense Technologies beskriver som dødelig, «hvis avfyrt rett mot folk».

Vår venn Fleming mener det egentlig ikke, selvsagt. Politistyrker over hele verden har en lang historie når det gjelder å fremsi uærlige unnskyldinger etter gatekamper. Det er en de måtene de driver skadekontroll på, når de er tvunget til å uttale seg i det offentlige rom, når de møter en offentlighet eller en del av den som i hvert fall delvis ser igjennom deres propaganda. Selv NRK rapporterte ved en anledning på sine Tekst-TV sider, i en sjelden form for åpenhet at de uniformerte bøllene angrep en fredelig demonstrasjon.

Ellers var den offisielle mediadekningen nitrist og kvalmende, som vanlig. Det er slående hvordan liknende demonstrasjoner i Russland på samme tidspunkt og i Zimbabwe denne uken ble dekket på en helt annen måte. I København var demonstrantene voldelige og politiet måtte ordne opp. I Russland og Zimbabwe var demonstrantene frihetskjempere og politiet… tyrannenes bøller.

Og bloggerne følger stort sett opp, etterligner offisielle media istedenfor å være kritisk til dem. Vampus, blant annet, sutrer igjen, over at «radikale drittunger», i motsetning til henne selv, viser evne til selvstendig og uavhengig tanke og handling. Flere andre fulgte opp med sitt kritikkløse forsvar for det etablerte, for tyranniet, og andre som kommenterte i mer nøytrale nyanser prøvde heller ikke å tenke særlig mye. Jeg må jo si at jeg blir ikke akkurat lamslått av dette, til det er det altfor vanlig, men det faktum bør gjentas og gjentas igjen og igjen og igjen.

Alle vet hva som foregår i dagens verden, selv den mest tykkhodete patriot og vakthund. De vet det dypt inne i seg selv. De har øyne og de kan se. De har hjerner og er i stand til å tenke… uten at de dermed bruker den evnen særlig mye. De vet hva ytringsfrihet betyr, i det minste i en omtåket del av hjernen.

Arbeiderne er redde, sies det. De religiøse fanatikerne som «legalt» eier ruinen har store vanskeligheter med å finne folk som er villig til å arbeide der, å bygge det nye huset dedikert til intoleranse og sinnssykdom.

Utmerket! Tyranniets tjenere bør være redde. De bør kikke under sengen sin en mørk natt. Det nye skinnende huset vil ganske sikkert bli bygget, tungt voktet av bøller i uniform. Erfaringens stemme sier oss det. Herrene deres, i sin arroganse tror de har vunnet… igjen, men det har de ikke, ikke egentlig. Dette er bare enda et slag av de tusener som har vært, av de tusener som vil komme.

De skjøt på oss med Dødens granater, og hamret løs på oss med sine køller og brutalitet og skadefryd, og førte oss vekk i lenker. Vi er fortsatt her.

Vi vil alltid være her.

NRK Tekst-TV lørdag 3. mars:

Store danske politistyrker slo i natt til mot en fredelig demonstrasjon på Nørrebro i København, og skjøt tåregassgranater for å spre massene. Flere tusen demonstranter hadde samlet seg til en fredelig markering på Sankt Hans Torv på Nørrebro. Da demonstrasjonen var i ferd med å løse seg opp, slo politiet til. Rasende demonstranter svarte med å kaste steiner og brannbomber. Det brøt ut panikk, og først klokken to i natt var situasjonen under kontroll.

Røyk

2007-03-01T16:40:00.000Z

Jeg hoster hele tiden. Jeg har hostet i hele dag. Vi ble varslet nokså tidlig om at «noe var på gang». Københavnpolitiets oppførsel har gått fra galt til verre den siste tiden. De som styrer disse bøllene, de som sender dem ut på sine oppdrag har blitt stadig mer aggressive i både sin språkbruk og sin bruk av makt i det siste, enda mer enn de har vært de siste tjue årene.

Så, når bøllene i dag, også «anti-terror politiet» stormet Ungdomshuset i København ble ingen av oss forbauset. Vi lurer egentlig bare på hvorfor de ventet så lenge.

De kastet ut de som bodde der ved hjelp av helikopter og vannkanoner og alle de hjelpemidler disse tyranniets bøller rår over.

Jeg har ikke mye tid. Jeg sitter her på en Internettkafé og rabler ned noe. Det går rykter om at bøllene vil stenge alle steder som dette i løpet av dagen. Situasjonen har eksplodert over hele byen på kort tid. Trafikken er sperret. Gatekamper har brutt ut overalt. Togforbindelsen ut og inn av København har blitt stanset. Politiet holder Ungdomshuset, men de er beleiret av en rasende forsamling.

Det er røyk overalt og jeg hoster, men jeg ler også. Jeg fryder meg, ikke fordi Ungdomshuset har blitt ryddet, men fordi så mange nekter å finne seg i det, nekter å finne seg i at samfunnets ryddegutter og jenter farer fram på den måten de gjør. De har sluppet unna med så mye. Forhåpentligvis får de virkelig svi denne gangen. Jeg skriker mot dem og står imot dem, som så mange andre. De vanlige menneskene, sauene vi passerer på gaten ser seg vettskremt omkring. En av dem skriker at Tredje Verdenskrig har brutt ut.

Jeg håper inderlig at han har rett.

Døde gutter voldtar ikke

2007-03-01T03:13:00.000Z

Tro det eller ei, men det har faktisk vært det rådende synet i dagens overfeminiserte samfunn. Jeg har alltid sett på meg selv som feminist og selv radikal feminist, men slikt gjør meg dårlig, rett og slett. Den ene halvparten av femi-idiotene, som jeg kaller dem ønsker å leve uten menn og den andre halvparten ønsker å være som dem. Begge fløyer hevder med styrke, og i fullt alvor at verden ville vært bedre hvis den hadde vært styrt av kvinner. Når diverse kjente kvinnelige bloggere, som Reality Challenged, Filter og Dagens Onde Kvinner stort sett bruker bloggen til å beskrive det de ser på som stupid mannlig oppførsel er det hele etter «boken» i så måte.

På en annen side er macho kulturen eller kultusen og ønsket om og synet på kvinnen som den lydige og evige slavinne sterkt levende. Slike eksempler florerer også.

Litt av et utgangspunkt for konstruktiv dialog eller konstruktiv noe. Nå er det der med behovet for dialog sterkt overdrevet. Bare man snakker sammen er alt ok, er også det rådende synet. Men det er jo også det rene sludder. Verdien av samtale, av «konfliktløsning» er også sterkt overdrevet.

Kvinner generelt sett er fortsatt totalt akterutseilt økonomisk. Men selv om dette illustrerer de til dels fortsatt skrikende sosiale ulikhetene og undertrykkelsen i store deler av verden, så har det lite eller ingenting med noe som engang ligner løsningene å gjøre.

Sannheten, som alle bør innse, slik jeg ser det, er at kvinner og menn i virkeligheten er veldig like. Forskjellene mellom mennesker er ikke mellom kjønn, rase eller kultur, men mellom individer. Dagens samfunn, sivilisasjonen, om du vil, er ikke kvinnefiendtlig eller mannsfiendtlig, men menneskefiendtlig. Vi er alle undertrykket. I et samfunn der det blir lagt lokk på følelser, på lidenskap og på menneskelighet generelt er det ikke underlig at ting står på skeive. I et samfunn der sosiale ulikheter blir fremelsket, på alle mulige områder er det ikke det minste rart at de som støtter og utvikler maktstrukturene i verden blåser på ilden til nok en kunstig konflikt.

Til slutt, sakset fra en anarkistkonferanse i Sverige et tiår tilbake.

Den første dagen spradet jentene rundt i t-skjorter som sa: «Døde gutter voldtar ikke». Dagen etter slo guttene tilbake med: «Døde jenter sier ikke nei».

Jeg finner dette eksempelet på «kjønnskamp» ustyrtelig morsomt.

Tåken og Skyggen: Stien gjennom skogen

2007-02-22T02:03:00.000Z

Jeg er en heks og har alltid vært det. Jeg har kjent til det som ligger skjult siden tidenes morgen, i det minste en ørliten del av det.

Er det en vegg der, ved fingertuppene dine, smerglet og hard, eller er det intet der, intet bortsett fra Tåke og Skygge?

Slik er Tiden, stemmer ikke det, slik er virkeligheten. Kan vi ta og føle på den? Er den solid, som en mursteinvegg, en grense vi ikke kan eller bør krysse?

Selvsagt ikke.

Jeg er Maxine. Jeg er hva andre kanskje vil kalle en «plukke og velge heks». Hva det betyr for meg er at jeg vandrer min egen sti, mine egne skygger, ikke den stukket av andre, eller noen etablert retning. Veien er Tåke og skygger, og det er slik det bør være. Hver eneste heks, hver eneste menneske bør oppleve livet på sin egen, unike måte, ikke underkaste seg noen forutinntatte tradisjoner.

Min oppvåkning som heks kom for femten år siden. Det var ikke da jeg ble en heks. Som sagt, så har jeg alltid vært en, før jeg ble født og i mange tidligere liv. Men jeg innså bortenfor all tvil at jeg, at Maxine var en den natten. Jeg hadde søkt i årevis etter en måte å forandre mitt liv på, og midtsommernatt 1991, når jeg deltok i en uoffisiell feiring av livet i Hyde Park i London, fant jeg det jeg hadde lett etter og mye mer. Vi delte kropper og tanker og alt som var å dele, de hundrevis av oss som var samlet i parken de få timene, og mitt liv, i likhet med så mange av de som var der, ble uunngåelig og uopprettelig forandret.

Det vil skje når en opplever en lidenskap og en utøvelse av det fullstendig hinsides alt som den grå, moderne verden «tilbyr». Jeg traff noen «veteraner» fra den lignende eventen i 1988, og deres øyne skinte også i glede over å gjenoppleve det. Det kan egentlig ikke beskrives. Til det er det for langt fra det dagens mennesker oppfatter som normalt, som tilrådelig og akseptabelt. Det gjorde det enda bedre. Jeg har aldri følt noe sterkere enn den natten, verken før eller siden, selv om jeg har kommet nær. Vi gjenoppdaget oss selv og den slumrende heksen våknet. Tro meg, etter noe sånt er det veldig enkelt å skjønne hva de eldgamle fruktbarhetskultene dreide seg om…

Dagens verden, den offisielle, synlige delen av den er så likegyldig, så overfladisk, på alle tenkelige måter, alle måter som teller. Det er en illusjon, en luftspeiling, ikke i den forstand at den ikke eksisterer, men i dens betydning. Med en gang du har lært å ignorere knappene og glansbildene som dominerer dagens verden, moteord som penger og suksess, vil en langt større verden åpenbare seg for deg. Vi åpnet oss den natten i Hyde Park, åpnet oss mot verden, mot Universet, dets endeløse variasjon og dybde.

Jeg ser på at du sitter der, ja, du, sitter der i ditt knøttlille hus, og aldri går utendørs, knapt oppmerksom på andre hus overhodet, og absolutt ikke de utenfor din knøttlille del av virkeligheten. Du fornekter Universet, fornekter deg selv. Selv når folk viser deg verdenen som eksisterer utenfor din snevre forståelse, så ser du fortsatt ikke mer enn ditt eget grå nabolag, fordi du er fargeblind, og det minste glimt av farger skremmer deg.

Jeg er åpen. Jeg fornekter de smale gluggene i din hule. Jeg er Maxine. Jeg er en heks. Jeg er selve verden vi lever i.

Du kan også være det. Det er i virkeligheten veldig enkelt. Det eneste du behøver å gjøre er å gi slipp på begrensningene som binder deg.

«Den som ikke er opptatt med å bli født,
er opptatt med å dø»
Bob Dylan