Små skatter i søppelhaugen

Det finnes en liten, skjult og ulovlig kafé i en bakgate ikke langt fra Strøget i København. Vel, det finnes flere og de flytter ofte, men denne har vært vårt tilholdssted en stund nå.

Noen ganger flytter de litt sjeldnere. Vi vet at stormtroppene kommer og stenger den en dag, men vi gleder oss så lenge den er der.

Det finnes ikke elektrisitet, men det er en bar, veldig proforma, mer enn bra nok, mye bedre enn andre steder. Det er ikke noe de varierende arrangørene tjener penger på. Stort sett går de i balanse økonomisk, og det er helt greit. Valutaen som omsettes her kan ikke måles i penger. Ingenting viktig kan det. Stedet blir stort sett ikke fullt, men det er helt greit. Det er noe fredfullt over stedet, som en stort sett ikke finner andre steder. Og når det blir fullt så syder og koker det av energi og engasjement. Det har vært utallige slike steder i historiens løp, der både det mulige og umulige blir diskutert og gjennomført, og talløse planer blir lagt for tyranniets kollaps.

Alle store stormer som har rast i sivilisasjonen har startet på slike og lignende måter. Vi er oss bevisst dette faktum og vet hvor mektige vi er og hva vi utretter og kan utrette.

Jeg er enig med de som sier at sivilisasjonen er en gigantisk søppelhaug, men det finnes skatter skjult i haugen, spisse nåler i den råtnende høystakken, komposten. Dette er et slikt sted, hvor mange små nåler møtes og gleder seg og lever, og finner en menneskelighet som de fryktet de for lengst hadde mistet.

Det virkelige verdifulle i et menneske vokser i nattens skygge, borte fra det ødeleggende lyset fra dagens nedbrytende samfunn.