Lommemannen en all purpose machine

Ja, så klarte Lommemannsaken å få meg også engasjert, få meg tilbake til bloggingen.

Sett fra Danmark er det, antar jeg virker saken, opinionens, mobbens reaksjon på Tor Erling Staffs uttalelser enda mer utrolig. Danmark er et skikkelig undertrykkende samfunn på mange måter men dets seksualmoral og synet på sex generelt er atskillig mer liberalt.

Lommenmannen virker som en temmelig ynkelig fyr på meg, men denne saken har forlengst blitt større enn hans mer eller mindre bagatellmessige handlinger. Det verste med den er at presumtivt intelligente og rasjonelle mennesker går fullstendig av skaftet og slutter seg ukritisk til offentlighetens hekseprosess. Jeg kommer stadig tilbake til det der med hekseprosess, ser det ut til og med god grunn, fordi det er så utbredt på nær sagt alle områder i dag. Gallen står virkelig i halsen på meg når jeg leser de mange angrepene på Staff og de som mer eller mindre støtter han. Det virker som om det aller minste forsvar av Staff og hans uttalelser i saken utløser de villeste og mest kvalmende reaksjoner. Jeg har ikke utrykk for mine inntrykk.

De som angriper han og andre kritiske røster i denne saken er som barn i mine øyne og da mener jeg slett ikke i positiv forstand. De er voksne som aldri blir voksne, aldri blir modne nok til å gi slipp på barndommens lydighet ovenfor autoriteter, ovenfor presteskapet og autokratiet.

Jeg spyr.