Sko og steinkastere

Irakeren Muntazer al-Zaidi, som kastet skoene sine på daværende president i USA, George W. Bush har nå blitt dømt til tre års fengsel. Det kunne vel vært verre, siden han risikerte dødsstraff, og det kan vel alltid bli verre.

Det gjør ikke dommen noe bedre. Han burde ha fått belønning. Mannen har med rette blitt en helt blant arabiske folkemasser.

Dommen vil bli anket.

Samtidig risikerer en norsk demonstrant som kastet stein på politiet under demonstrasjonen mot israels folkemord fem års fengsel, som er maksimum for en slik «forbrytelse».

Det åpenbare spørsmålet er hvorfor disse to handlingene er ulovlige overhodet.

Bush var ikke i fare. Politifolkene er så visst ikke i fare med sine skjold og køller og forskjellige rustninger.

Som vanlig må man lete dypere for å forklare en lovs egentlige begrunnelse. En president og en politimann er en representant for maktens og maktutøvelsen. Et angrep på dem er sågar ikke bare et angrep på dem, men på makten i seg selv. Derfor er straffen også helt hinsides sunn fornuft. En president og en politimann skal kunne foreta seg hva som helst uten at folk skal kunne gi sterkt uttrykk for sin avsky mot dem. De er beskyttet.

I et noenlunde rettferdig og positivt samfunn er det presidenten og politimannen som ville ha blitt straffet, i den grad de da hadde eksistert overhodet.