Blir jenter mer voldelig?

Dette spørsmålet blir stilt stadig oftere idet fjorårets kriminalstatistikker, både i Storbritannia og andre vestlige land som blant annet Norge og Danmark bekrefter en tendens som har vist seg stadig sterkere i de siste tiårene: kvinner, unge og eldre begår stadig oftere og i stadig større antall lovbrudd.

Samfunnets bekymringsmeldinger og reaksjoner på dette er typisk. Når kvinner begår flere forbrytelser blir de selvfølgelig mer voldelige, i samfunnets øyne. Det aller meste som de såkalte ekspertene sier i denne forbindelsen er selvfølgelig den sedvanlige forvrengingen og bunnsolid nonsens. Min vinkling som et tenkende og selvstendig individ er naturligvis en ganske annen:

For det første så tror jeg ikke forandringen når det gjelder «voldelig» oppførsel er så stor. Jenter har alltid vært voldelig, som menn, som alle mennesker. Men det har vært mer et tabuemne tidligere og dermed ikke blitt så registrert. Når nå jenter begår flere lovbrudd og også i økende grad tar sin naturlige plass som likeverdig det andre kjønnet blir de registrert.

For det andre synes jeg det er en aldeles strålende utvikling at jenter begår flere lovbrudd. Jo flere som begår lovbrudd jo bedre. Vi lever i et dypt urettferdig samfunn der loven dreier seg om å beskytte rikdom og eiendom, med andre ord å beskytte de som har mye mot de som har lite eller ingenting. Jentene har ligget etter guttene her, fordi jentene har vært mer kuet. Det er de fortsatt, men det er i ferd med å rette seg.

De som bryter loven og som lager «bråk» blir i økende grad kalt «asosiale individer». Den britiske arbeiderpartiregjeringen har laget lover for å kontrollere slike fæle dyr siden Tony Blair ble statsminister. Alle som ikke passer inn i verdens undertrykkende samfunn blir påklistret den merkelappen, og det er ikke overraskende at de har klistret en psykologisk forklaring på dette også, som de gjør på alt de ikke liker.

Nå er ikke lovbrytere automatisk positive mennesker: De fleste av dem er faktisk ganske konservative, veldig enig med samfunnets støtter i de fleste ting, slett ikke noe i nærheten av frihetskjempere. Men hos noen er det helt klart et element av opprør i å bryte loven og i et samfunn der nødvendigheten av lydighet blir mer og mer fremhevet, blir det å bryte loven helt klart en tvers igjennom positiv handling.