mandag 29. desember 2008

Gestapo beskytter de nye nazistene

Ett sted Gestapo holder seg mye i disse dager er rundt den Israelske ambassaden. Det er en amper stemning mot Israel i København i disse dager, og det var flott å høre den bli uttrykt under demonstrasjonen utenfor ambassaden. Gestapo møtte som vanlig mannsterkt opp og slo jernring rundt hele eiendommen. Israelerne innenfor stod klar med våpen og stirret hatefullt mot alle de som fritt uttrykte sin mening mot deres forbryterske styresett. Jeg er ikke i tvil om at de ville ha skutt bare noen hadde pustet på porten. De ønsket å skyte oss. Jeg så det i øynene deres. Men de vet de ikke er i Palestina nå, der de kan gjøre stort sett som de vil.

Det vil bli flere demonstrasjoner i dagene som kommer, forhåpentligvis vil langt flere møte opp og uttrykke sitt raseri. Det blir snakket mye om boikott, også i Danmark, men jeg vet ikke. Det virker som slikt et utilstrekkelig, begrenset virkemiddel. Dette er en av de få tilfellene jeg skulle ønske jeg var amerikansk president. Da vet jeg hva jeg ville ha brukt den tross alt begrensede makten til, hva som ville blitt noe av det første jeg foretok meg etter innsettelsen, fordi det er så enkelt, så opplagt: Jeg ville ha stoppet all amerikansk hjelp til Israel, alle våpenleveranser, all kulturell utvikling og pengestøtte, og jeg ville ha truet dem med sanksjoner hvis de ikke øyeblikkelig hadde rettet seg etter de FN-resolusjonene de har ignorert i 60 år.

Og jeg ville ha sørget for at alle lederne deres, alle som fortsatt lever hadde blitt stilt for internasjonal rett for forbrytelser mot menneskeheten.

Intet mindre.

Som en begynnelse. Så ville jeg ha startet det internasjonale arbeidet med å plukke hele landet fra hverandre. Det har vært en tragedie fra begynnelse til slutt og har ikke livets rett. Jeg ville ha fratatt israelerne alt land de hadde stjålet og gitt det tilbake til de som ble kjeppjaget i 1945.

Vestens støtte til Israel er en av de mest kvalmende sakene av mange kvalmende saker jeg kan tenke meg, og handlingene jeg ramset opp over er bare minstemålet av det som det internasjonale samfunnet burde gjøre for å rette opp 60 år med horribel urett.

København som en positiv by

Det er med dårlig skjult skadefryd at jeg kan nå slå fast at det er tilnærmet fri omsetning av etter den danske loven ulovlige narkotiske stoffer i Københavns gater. Når media med krigsoverskrifter slår fast at politiet har tapt krigen mot narkotikaomsetning i København så stemmer det med hva vi på gateplanet opplever. Gestapo utnytter fortsatt hver minste anledning til å banke oss opp med stokkene sine, men akkurat i disse dager klarer de ikke å hindre oss i å ruse oss når og om vi skulle ønske det.

Statistikken for 2006 viser ar politibetjenter beslagla hasj 5382 ganger. I 2007 gjorde de det 382 ganger, og i år har det vel, om mulig vært enda slappere. Det er også gledelig at det gjelder alle typer stoff. Kokain, amfetamin med mer, Til og med LSD er lett å få tak i København i disse herlige mørke netter. Man kan faktisk skimte gamle amsterdamske tilstander der omsetningen foregår på hvert gatehjørne, i hvert fall innimellom og i enkelte områder.

Det er ingen stor sak, ikke i den store sammenheng, fordi vi opplever så mye jævlig fra Gestapos side og fordi de beskytter folk på toppen, noe som gjør at de kan holde på uforstyrret. Men det er en ørliten positiv utvikling i riktig retning.

søndag 21. september 2008

Små skatter i søppelhaugen

Det finnes en liten, skjult og ulovlig kafé i en bakgate ikke langt fra Strøget i København. Vel, det finnes flere og de flytter ofte, men denne har vært vårt tilholdssted en stund nå.

Noen ganger flytter de litt sjeldnere. Vi vet at stormtroppene kommer og stenger den en dag, men vi gleder oss så lenge den er der.

Det finnes ikke elektrisitet, men det er en bar, veldig proforma, mer enn bra nok, mye bedre enn andre steder. Det er ikke noe de varierende arrangørene tjener penger på. Stort sett går de i balanse økonomisk, og det er helt greit. Valutaen som omsettes her kan ikke måles i penger. Ingenting viktig kan det. Stedet blir stort sett ikke fullt, men det er helt greit. Det er noe fredfullt over stedet, som en stort sett ikke finner andre steder. Og når det blir fullt så syder og koker det av energi og engasjement. Det har vært utallige slike steder i historiens løp, der både det mulige og umulige blir diskutert og gjennomført, og talløse planer blir lagt for tyranniets kollaps.

Alle store stormer som har rast i sivilisasjonen har startet på slike og lignende måter. Vi er oss bevisst dette faktum og vet hvor mektige vi er og hva vi utretter og kan utrette.

Jeg er enig med de som sier at sivilisasjonen er en gigantisk søppelhaug, men det finnes skatter skjult i haugen, spisse nåler i den råtnende høystakken, komposten. Dette er et slikt sted, hvor mange små nåler møtes og gleder seg og lever, og finner en menneskelighet som de fryktet de for lengst hadde mistet.

Det virkelige verdifulle i et menneske vokser i nattens skygge, borte fra det ødeleggende lyset fra dagens nedbrytende samfunn.

søndag 17. august 2008

Klisjébarnet i n’te potens

En blogger, Rød Stemme har skrevet om Ulrikke Lund Larsen, jenten bak bloggen klisjébarnet.com og satt skapet på plass, ved å eksponere hennes totale overfladiskhet. Jeg kan stort sett støtte det Rød Stemme sier, og legge til mine egne vurderinger, og jeg har lest Ulrikkes blogg.

Ulrikke skriver om moter, om sminke, om moteshow, om Gossip Girl, om å dolle seg opp, om Paris på tjuetallet, om håndvesker, om Vogue, den store kjærligheten… og så er det en bit dyrevern der. Jeg antar at selv den mest overfladiske person må ha et slags moralsk alibi. Slike dukker som har dollet seg opp går gjerne rundt med en liten puddel eller lignende. Vinnere av skjønnhetskonkurranser er gjerne også snill mot dyr, når hun blir spurt om hun har en hobby.

Jeg blir kort og godt skikkelig provosert av Ulrikkes blogg. Man kan ikke akkurat kalle det hjernedødt, det som står der. Egentlig er det verre enn det, en slags hyllest til den totale likegyldighet. Hun er et vandrende symptom på vår tid, det er sikkert. Hun ligner på alle andre blondiner med tykk sminke man ser på gaten, ikke bare i ansiktet, men i hodet, tankegangen også. Ulrikke er en vandrende klisjé og vet det åpenbart, når man ser hva hun kaller bloggen. Så i tillegg til alt det andre vet hun også hva hun gjør, spiller på, for å tiltrekke seg andre jenter av samme kaliber. Hun er typisk, og slik hun fremstår må man stille seg spørsmålet om hun har noen individualitet overhodet. Akkurat det er ekstremt normalt i dag, men hun er en utmerket representant og uttrykk for dagens likegladhet.

Dette er å være vellykket i dag, å være sykelig opptatt av utseendet, unyttige forbrukerartikler og lite annet. Ulrikke har en stor fremtid.

lørdag 16. august 2008

Tilvær


Jeg har knapt vært på nettet på et halvt år, har knapt vært i nærheten av det en gang og jeg har ikke savnet det. Den skjulte verden er så uendelig mye mer interessant. Det er som en renselse faktisk. Ikke at det ikke finnes interessante ting og mennesker på nettet også, men det er noe helt annet å oppleve livet «live».

Dette til etterretning for de som faktisk blir lamslått over en slik uttalelse.

Jeg har skydd internettkafeer, tv, kino osv, men jeg og gjengen har dratt ut på landet, på tåkefylte sletter og det lille av noenlunde uberørt naturområde Danmark har igjen. Vi har vandret i Københavns bakgater og holdt selskap i falleferdige bygninger, og hylt uforferdet mot himmelen og månen. Folk hører oss og pusser noen ganger de uniformerte bøllene på oss, men vi er som skygger og når de kommer for å ta oss, for å denge oss og straffe oss for våre opprørske handlinger og synder så er vi ikke der. Vi glir rundt i den moderne verden, men vi er ikke der, ikke egentlig. De stiene vi vandrer er ikke synlige, ikke uten at du leter etter dem, men de er der, langt mer virkelige enn ruinene og gravsteinene som omgir oss.

Folk hører oss, selv uten å høre oss, der deres ører skulle ha vært. De ser oss til og med, med de øynene de burde ha brukt til å se med. Det moderne mennesket hører, ser og sanser, selv om de gjør sitt beste for å stenge ute alt av verdi de måtte høre, se og sanse. De vet vi er der og de blir urolige i sine tomme skall, i sine kvalte, feberaktige drømmer. Vi hvisker ord i deres ører og de kan ikke unngå å høre oss, uansett hvor mye de kjemper imot sine sterkeste lengsler og følelser.

Det moderne mennesket eksisterer i et mareritt, sover fornuftens søvn og ønsker ikke å våkne, av frykt for å måtte se seg selv i speilet, se det monsteret de har blitt, ved sin unnfallenhet, ved sin benektelse av drømmer, av ild og liv, og den Skyggen som er en del av oss alle.

København er en kirkegård, som alle byer, store som små, og bare frie, ville mennesker sniker seg rundt på en kirkegård om natten og hvisker mot den dansende, blodrøde månen lavt der oppe.

fredag 15. august 2008

Stien gjennom skogen: heksens evige vandring


Skogen er vill og uforutsigbar. Man vet aldri helt hvor veien går. Og en heksesti er enda mer kronglete, enda vanskeligere og forutsi retning og underlag på, fordi en heks går i dybden og lever livet mest mulig uten kart.

Jeg vet det. Jeg er en heks, og jeg fryder meg, fryder meg over å leve på kanten av og på kant med samfunnet. Verden er en usynlig labyrint, og vi vandrer dens irrganger, dens kjente og ukjente stier.

En gang, for ganske så lenge siden så jeg, i et øyeblikks lidenskap og klarhet forbi hjørnet av den verden et flertall av nåtidens mennesker kaller virkeligheten. Det var som om det ble flerret et hull i selve luften foran meg, og den større verdenen som åpenbarer seg for de som vandrer på stien gjennom skogen ble synlig.

Jeg har evigheten bak meg, foran meg og på alle sider, og jeg vandrer i alle retninger samtidig. Når jeg går ned en hvilken som helst gate, når jeg befinner meg på et hvilket som helst sedvanlig sted så ser jeg den skjulte verden over den ordinære, begrensete vi blir opplært til å sanse. Det er den samme verdenen, men synsvinkelen er vidt forskjellig.

Den skjulte verden er nittini prosent av verden. Jeg har hørt det bli sagt at dagens etablerte virkelighet er en illusjon, ikke i den forstand at den ikke eksisterer, men i dens betydning. Jeg er så veldig enig i det. Verden er så uendelig mye større enn det vi blir lært opp til å tro at den er, og vi lider under det, lider veldig, til vi blir i stand til å se verden slik den er, til å avvise løgnene og bedraget vi har fått banket inn i oss.

Jeg har vandret i evighet. Jeg vandrer fortsatt. Stien er uendelig og evig, og det er også mennesket. Jeg hadde en oppvåkning en gang, og siden den gang har tusen ganger tusen oppvåkninger kommet og gått. Jeg vandrer på en million stier samtidig, og det er bare begynnelsen. Livets tre har uendelig mange flere grener enn man kan telle.

Heksen vandrer i skyggenes og tåkens land.

Danmark skiller seg ut i Europa

Og nok en gang negativt. Herr Fogh (frog) Rasmussen & co ønsker at Danmark skal ha strengere innvandringspolitikk enn resten av EU. Den danske regjeringen burde selvfølgelig ha skilt seg ut ved å ønske en mer fordomsfri politikk både på dette og andre områder, altså ha brutt med EUs allerede veldig strenge politikk på området, men de velger nok en gang hardhetens og fordommenes politikk.

Herr Rasmussen og hans våpendragere har vært en av George Bush sine ivrigste tilhengere i den bedragerske «krigen mot terror», så dette siste, umenneskelige utslaget av en fra før umenneskelig politikk er selvfølgelig ikke overraskende.

Syke norske bloggsteder som dokumentdotno og rightsdotno fremstiller selvfølgelig Rasmussen og våpendragere som riddere mot den muslimske berme. Jeg lurer virkelig på hva som foregår i skallen på Hans Rustad & co noen ganger. Dette til tross for at jeg er fullt klar over at fremmedhatet og nasjonalismen er sterk i slike sinnssyke miljøer.

Jeg husker at disse tomskallingene ble angrepet nokså kraftig for et par år siden, men nå har de fått fred til å fokusere xenofobien sin altfor lenge.

tirsdag 12. august 2008

De kloke norske hoder

Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg sier i anledning konflikten mellom Georgia og Russland at krig er alltid galt og at man må forhandle i stedet. Gode poeng der. Jeg anbefaler at USA og NATO og Norge øyeblikkelig trekker seg ut av Irak og Afghanistan, og setter seg ned ved forhandlingsbordet sammen med hvem de enn kriger mot.

Etter at den såkalte kalde krigen sluttet har land etter land i den tidligere østblokken sluttet seg til NATO og angrepsalliansens ekspansjon østover. Russerne har protestert, naturlig nok, både mot det og det nye amerikanske rakettskjoldet, som også helt soleklart er rettet mot Russland. Nå er Moder Russland slett ikke mors beste barn selv, men at de har all grunn til å føle seg truet er hevet over tvil.

Kampene i Georgia er Russland måte å trekke linjen i sanden på. I femten år har de stått og sett på at en tidligere fiende har rykket nærmere dem. USA har vært til stede i Georgia i årevis, som «rådgivere», som de er i Ukraina og andre tidligere sovjetstater som ikke allerede er natomedlemmer. Sett fra Russlands synspunkt er det fullt forståelig at Russland reagerer. De blir omringet av en potensiell fiende, en angrepsallianse som blir stadig mer aggressiv over hele verden. Ethvert land ville ha reagert på noe slikt.

Vestens propaganda, inkludert syke norske bloggsteder som dokumentdotno og rightsdotno fremstiller selvfølgelig Russland som den aggressive, som vanlig, men det er simpelthen ikke tilfelle.

mandag 11. august 2008

Twingly-horer er horer

Når alt kommer til alt har ikke ordet hore opprinnelig noe med å selge kroppen sin for penger å gjøre. Den opprinnelige betydningen er å selge seg, punktum, og de som linker villig til Dagbladet og VG og de andre, spesielt på denne måten selger seg.

Jeg er imot å linke til etablert media på generell basis. Det skal være svært gode og betydningsfulle artikler for at jeg skal gjøre det, og som vi alle vet eller burde vite så er slikt en ganske enorm mangelvare blant dagens nyhetsformidlere.

Hvis man ønsker å linke noe sted bør man linke til alternative kilder, til et sted der man har satt seg inn i saken, gått skikkelig i dybden, ikke til et sted der overfladiske betraktninger har blitt dagens mote, og man bruker fem minutter på å skrive en artikkel.

Man bør heller ikke ha bloggen sin på etablerte medias sider, slik som på vgbloggen, med mindre man tilhører dagens sedvanlige vegetative bevisstløse bloggere og folk da. Det er dessverre ikke mangel på dem, og de passer inn på sånne steder. Ingen andre bør føle seg hjemme der.

Man stiller seg også åpent for å bli sensurert, noe som alltid bør være en faktor. Man kan verken være kontroversiell eller skrive dype innlegg som Twingly-hore uten å risikere å bli sensurert for å skape det minste ubehag hos avisens lesere.

Man får nok flere lesere ved å prostituere seg, men får man bedre lesere, får man folk som virkelig kan verdsette alt arbeidet du gjør for å skrive en artikkel, og dybden i den?

Svaret er ganske så åpenbart. Når man går et sted der det overfladiske blir feiret, når man blir en del av det er overfladiskhet og interesseløshet det eneste man høster.

Stafett: Jesus har aldri eksistert

Det er morsomt hver gang kontroversielle saker trekker meg tilbake til bloggingen. Jeg har vært ekstremt lat på det området de siste månedene, men dog ikke andre områder, som jeg forhåpentligvis får tid til å fortelle om i tiden som kommer.

Først av alt så er det ikke jeg som starter denne stafetten. Det gjorde heller ikke de to jeg linker til. De som startet den var de samtidige til de kristne som startet bedraget og løgnene for nesten to tusen år siden. De avviste det som tullprat og det burde alle ha gjort i dag også, når det forlengst har blitt sinnssykt og farlig tullprat.

Men det er en fornøyelse å fortsette den og jeg håper andre, mange andre tar imot pinnen. Det er så mange idiotiske stafetter i bloggverdenen at det er på høy tid at det kommer en skikkelig en.

Jeg har hatt fornøyelsen av å lese Archaya S avslørende skrifter i flere år nå. Hun avslører punkt for punkt for punkt kristendommens fundamentale løgner.

Det finnes ikke fnugg av bevis på at Jesus har eksistert. Tvert om fant de kristne han opp. En av kirkefedrene, Eusebius of Caesarea går til og med i detalj i sine skrifter om hvordan de gjorde det, hvordan de baserte Jesus og også andre «hendelser» fra bibelen på paganistiske legender, på talløse historier om blant annet Zevs, Mitra, Buddha og Horus som predaterte beskrivelsene i det nye testamentet med flere tusen år.

Ikke-kristne historikere som levde i de første århundrene etter den påståtte korsfestelsen nevnte aldri Jesus eller Kristus med et ord. Enten betyr ordet kristus noe helt annet der de brukte det eller historikernes skrifter ble forfalsket av senere kristne.

Archaya S og talløse andre, som virkelig har studert materialet tar for seg selv samtlige løgner, hele bedraget fra A til Å. De har samlet sammen bevis i årevis, i tiår og er overdentlig mye mer overbevisende enn de de avslører så nådeløst.

For bedraget fortsetter i dag. De kristne har makten og styrer hva som blir regnet for sannhet. To tusen år etter at det hele startet har svindlerne overbevist nesten hele verden, men heldigvis er det de som ikke lar seg lure, som ikke tar religion for annet enn det den er: opium for folket og en uhyggelig svøpe for menneskeheten

Reaksjonene på disse avsløringene, som egentlige ikke er avsløringer, men som har vært tilgjengelig hele tiden, er tragikomiske rett og slett. At homofober som Tankekorset lukker seg helt inne i sin avstengte verden er en ting, men at ikke-kristne kaller avsløringene konspirasjonsteorier er direkte kostelig.

De har misforstått ganske så fundamentalt.

mandag 18. februar 2008

Fattig

En sjettedel av københavnerne er fattig, i følge offisielle undersøkelser, og det står heller ikke særlig bra til i resten av Danmark.

66 000 innbyggerne i hovedstaden lever under den offisielle fattigdomsgrensen, en grense som i dagens nådeløse samfunn er satt altfor lavt. Hvis man lever på grensen er man for lengst ganske så ille ute, og her er det altså snakk om mennesker som har det enda verre. Og slik det alltid er, i slike tilfeller så er innvandrere hardest rammet.

Men dette er et allment problem, som rammer alle folkegrupper. Store deler av befolkningen lar være og spise, fordi de ikke har råd til mat. De samler flasker og gjør generelt den ene desperate tingen etter den andre for å overleve.

Så, hva med myndighetene i denne saken? Hvordan har de taklet denne saken og hvordan takler de den? Vel, de har i årevis skjært kraftig ned på alle mulige hjelpetiltak, og også på alle mulige tiltak som kan hjelpe folk å komme ut av sin håpløse situasjon. Og hva gjør de i den dagsaktuelle virkeligheten? Jo, justisministerens mantra, for eksempel dreier seg blant annet om at «foreldre må ta seg sammen og begynne å oppdra barna sine» og at «voksne barn» ikke skal slippe ustraffet unna. Og vår kjære statsminister, Herr Fogh («Frog») Rasmussen sier at det er ikke samfunnets skyld (det er aldri det), og at alle kan få utdannelse og arbeid hvis de ønsker det. Verden er i sannhet tragikomisk.


Det brenner i Danmark, og med god, veldig god grunn. Den som hevder at dette skyldes religiøs fanatisme hos muslimer er skikkelig på jordet. Faktisk er flertallet som er sinte ikke muslimer eller innvandrere i det hele tatt. Jeg er jo dog innvandrer, eller «utlending», per definisjon, men de fleste av de jeg snakker med om denne saken er ikke det, og de er fly forbannet, på myndighetene, ikke på brannstifterne. Men å skylde på «de fremmede» når noe går galt er en gammel, velbrukt metode hos maktens mennesker.

Jeg bare venter på at makten skal kaste meg ut av landet. De har truet med å gjøre det mange ganger. Det er nemlig slik makten takler alle dissidenter. Etter ute av øye, ute av sinn prinsippet.

fredag 15. februar 2008

Gategerilja

Radio Bagdad sender fra den vedvarende, evige gatekrigen i København:

Vi blir nærmest trakassert daglig, bare vi går utenfor døren, og de kommer også på besøk ganske så ofte. De har oss alle i arkivet og kjenner også vanene våre. Vi gir både blaffen og ikke. La dem leke. De bare heller bensin på vår ild.

Politiet stopper oss på gaten. De trakasserer oss hvor vi enn går. Dette er en konstant i våre liv, og det foregår slett ikke bare hver gang det er «opptøyer». Det har heller ikke noe å gjøre med ungdomshuset, ikke egentlig, men dreier seg om langt mer fundamentale spørsmål. Den fremste grunnen til at de er ute etter oss er fordi vi er deres motstykke. Vi er i krig med maktens bøller, en vi ikke kjemper med skytevåpen, fordi makten har alle tradisjonelle maktmidler på sin side. Det eneste vi har på vår side er oss selv - og tiden. Så de hundser oss. De vet at vi ser dem for hva de er: de evige gestapoer som må bekjempes, må konfronteres ved enhver anledning.

Vi frykter dem ikke. Vi erkjenner at de har fysisk makt over oss, men det stopper oss ikke, og de vet det, og raseri tennes i deres forkullede hjerter. De kan egentlig gjøre hva de vil med oss og med hvem som helst, for veldig få bryr seg, eller bryr seg om å se igjennom tåken av bedrag som hjemsøker den illusjonen som går for et samfunn i dag. Folk flest ønsker å bli bedratt og det gir maktens udyr frihet til å gjøre hva de enn måtte ønske.

Københavns gater er en krigssone. Det blir stort sett ikke avfyrt skytevåpen, men vi kjemper likevel en krig mot ødeleggerne. Alle de som i sannhet bryr seg om menneskehetens fremtid gjør det. Opprørets og frihetens hyl gjaller gjennom den moderne verdens gater og ville skoger. Når maktens uniformerte tjenere og deres herrer ynker seg og vrir seg i sengen en mørk natt er det vårt triumferende skrik de hører.

lørdag 2. februar 2008

Mobben

Mobben har vært nyttig for makthaverne siden Romerrikets dager, i hvert fall så lenge. Keiseren mobiliserte dem når han trengte å ta hånd om kritikere og motstandere. Han pisket opp stemningen mot systemkritikere og fiender, og Mobben ble et brølende udyr i maktens tjeneste.

Heksebrenninger og andre sanksjonerte henrettelser har alltid vært en folkeforlystelse, et spektakulært skuespill der folkemengden skriker på blod, og dermed kan makthaverne hevde med styrke at de utfører folkets vilje. De som er annerledes, de uvanlige og de som blir sett på som skrudd i forhold til gjennomsnittet blir ofret på demokratiets alter.

Media, den fjerde, støttende statsmakt er som vanlig et utmerket redskap i så måte. De, som Mobben og diverse andre undertrykkende metoder brukt mot sanne kritiske røster er en nødvendig komponent i et moderne diktatur.

I dag finnes Roma mange steder, og er bortimot et konstant nærvær i det moderne samfunnet. Alle veier fører til Roma. Keisernes Evige By er midt i blant oss.

tirsdag 22. januar 2008

Lommemannen en all purpose machine

Ja, så klarte Lommemannsaken å få meg også engasjert, få meg tilbake til bloggingen.

Sett fra Danmark er det, antar jeg virker saken, opinionens, mobbens reaksjon på Tor Erling Staffs uttalelser enda mer utrolig. Danmark er et skikkelig undertrykkende samfunn på mange måter men dets seksualmoral og synet på sex generelt er atskillig mer liberalt.

Lommenmannen virker som en temmelig ynkelig fyr på meg, men denne saken har forlengst blitt større enn hans mer eller mindre bagatellmessige handlinger. Det verste med den er at presumtivt intelligente og rasjonelle mennesker går fullstendig av skaftet og slutter seg ukritisk til offentlighetens hekseprosess. Jeg kommer stadig tilbake til det der med hekseprosess, ser det ut til og med god grunn, fordi det er så utbredt på nær sagt alle områder i dag. Gallen står virkelig i halsen på meg når jeg leser de mange angrepene på Staff og de som mer eller mindre støtter han. Det virker som om det aller minste forsvar av Staff og hans uttalelser i saken utløser de villeste og mest kvalmende reaksjoner. Jeg har ikke utrykk for mine inntrykk.

De som angriper han og andre kritiske røster i denne saken er som barn i mine øyne og da mener jeg slett ikke i positiv forstand. De er voksne som aldri blir voksne, aldri blir modne nok til å gi slipp på barndommens lydighet ovenfor autoriteter, ovenfor presteskapet og autokratiet.

Jeg spyr.