mandag 29. desember 2008

Gestapo beskytter de nye nazistene

Ett sted Gestapo holder seg mye i disse dager er rundt den Israelske ambassaden. Det er en amper stemning mot Israel i København i disse dager, og det var flott å høre den bli uttrykt under demonstrasjonen utenfor ambassaden. Gestapo møtte som vanlig mannsterkt opp og slo jernring rundt hele eiendommen. Israelerne innenfor stod klar med våpen og stirret hatefullt mot alle de som fritt uttrykte sin mening mot deres forbryterske styresett. Jeg er ikke i tvil om at de ville ha skutt bare noen hadde pustet på porten. De ønsket å skyte oss. Jeg så det i øynene deres. Men de vet de ikke er i Palestina nå, der de kan gjøre stort sett som de vil.

Det vil bli flere demonstrasjoner i dagene som kommer, forhåpentligvis vil langt flere møte opp og uttrykke sitt raseri. Det blir snakket mye om boikott, også i Danmark, men jeg vet ikke. Det virker som slikt et utilstrekkelig, begrenset virkemiddel. Dette er en av de få tilfellene jeg skulle ønske jeg var amerikansk president. Da vet jeg hva jeg ville ha brukt den tross alt begrensede makten til, hva som ville blitt noe av det første jeg foretok meg etter innsettelsen, fordi det er så enkelt, så opplagt: Jeg ville ha stoppet all amerikansk hjelp til Israel, alle våpenleveranser, all kulturell utvikling og pengestøtte, og jeg ville ha truet dem med sanksjoner hvis de ikke øyeblikkelig hadde rettet seg etter de FN-resolusjonene de har ignorert i 60 år.

Og jeg ville ha sørget for at alle lederne deres, alle som fortsatt lever hadde blitt stilt for internasjonal rett for forbrytelser mot menneskeheten.

Intet mindre.

Som en begynnelse. Så ville jeg ha startet det internasjonale arbeidet med å plukke hele landet fra hverandre. Det har vært en tragedie fra begynnelse til slutt og har ikke livets rett. Jeg ville ha fratatt israelerne alt land de hadde stjålet og gitt det tilbake til de som ble kjeppjaget i 1945.

Vestens støtte til Israel er en av de mest kvalmende sakene av mange kvalmende saker jeg kan tenke meg, og handlingene jeg ramset opp over er bare minstemålet av det som det internasjonale samfunnet burde gjøre for å rette opp 60 år med horribel urett.

København som en positiv by

Det er med dårlig skjult skadefryd at jeg kan nå slå fast at det er tilnærmet fri omsetning av etter den danske loven ulovlige narkotiske stoffer i Københavns gater. Når media med krigsoverskrifter slår fast at politiet har tapt krigen mot narkotikaomsetning i København så stemmer det med hva vi på gateplanet opplever. Gestapo utnytter fortsatt hver minste anledning til å banke oss opp med stokkene sine, men akkurat i disse dager klarer de ikke å hindre oss i å ruse oss når og om vi skulle ønske det.

Statistikken for 2006 viser ar politibetjenter beslagla hasj 5382 ganger. I 2007 gjorde de det 382 ganger, og i år har det vel, om mulig vært enda slappere. Det er også gledelig at det gjelder alle typer stoff. Kokain, amfetamin med mer, Til og med LSD er lett å få tak i København i disse herlige mørke netter. Man kan faktisk skimte gamle amsterdamske tilstander der omsetningen foregår på hvert gatehjørne, i hvert fall innimellom og i enkelte områder.

Det er ingen stor sak, ikke i den store sammenheng, fordi vi opplever så mye jævlig fra Gestapos side og fordi de beskytter folk på toppen, noe som gjør at de kan holde på uforstyrret. Men det er en ørliten positiv utvikling i riktig retning.