Radio Bagdad sender fra hete netter i og rundt Strasbourg:
Vi har skaffet oss gassmasker og dekker all hud. Det er skikkelig ubehagelig, men ingenting i forhold til tåregassen og alle de andre uhumskhetene Gestapo slenger mot oss. I dag er det seksti år siden angrepsalliansen NATO ble dannet og krigen fortsetter, både mot forsvarsløse underutviklede land og mot alle oss som protesterer og kjemper mot NATOs nådeløse militarisme.
Strasbourg brenner og det er et flott skue. Strasbourg og alle andre steder der tyranner møtes bør brenne.
Vestens maktapparat har lenge gjort alt i sin makt, tatt alle de mest brutale virkemidler i bruk for å knuse all opposisjon. Det er herlig å kunne fastslå at de har mislykkes fullstendig.
Opprørere har lenge blitt smadret av køller og knyttede never hver gang man prøver å uttrykke seg i sterke ordlag mot sinnssykdommen som styrer dagens verden. Vi får svi hver gang og våkner opp med blåmerker i flere uker etterpå, også merker vi ikke ante vi hadde, men det er lenge siden vi bestemte oss for at vi ikke skulle legge oss ned og dø, slik sauene gjør, slik flertallet av verdens befolkning gjør mot det de ser på som overmakten.
Men overmakten er skjør. Bare en tynn overflate skiller fra alt det råtne blodet inni dem som veldig lett renner ut. Kutt til deres råtne hjerte og hele dette korrupte og gjennområtne samfunnet faller i grus, slik det burde ha gjort for lenge siden.
Viser innlegg med etiketten bøllene. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten bøllene. Vis alle innlegg
lørdag 4. april 2009
torsdag 26. mars 2009
Latterkrampe
I disse dager trår Microsoft til med enda en advarsel mot å bruke piratkopier av Windows XP.
Jeg ler ganske mye av det, da jeg aldri har hatt et lovlig program på min pc, aldri noensinne. Det er ikke noe de kan true meg med som kan få meg til å gi etter for deres trusler. Microsoft har vært et typisk aggressiv kapitalistisk selskap helt fra starten av og det fryder meg å kunne rævkjøre dem på enhver mulig og umulig måte. Ingenting galt med rævkjøring, men de liker det ikke. Derfor blir det dobbelt gøy.
Pirater har alltid vært og vil alltid være vanskelig å ta. Vi vil alltid finnes.
Store, mektige selskaper kan bare effektivt true de som bryr seg. Resten bare trekker på skuldrene og gjør nøyaktig som de vil. Til tross for de enorme anstrengelsene både Microsopp og andre grådige programutviklere har gjort for å stanse piratvirksomheten har det vært fullstendig mislykket. Uansett hva de har gjort av programsperrer og opplegg har motstykket vært på plass nærmest før hindringen.
Slikt varmer en antiautoritær persons hjerte til røttene.
Og en god latter forlenger livet, og jeg føler meg veldig levende akkurat nå. Noen ganger behøver man ikke anstrenge seg for å kose seg.
Jeg ler ganske mye av det, da jeg aldri har hatt et lovlig program på min pc, aldri noensinne. Det er ikke noe de kan true meg med som kan få meg til å gi etter for deres trusler. Microsoft har vært et typisk aggressiv kapitalistisk selskap helt fra starten av og det fryder meg å kunne rævkjøre dem på enhver mulig og umulig måte. Ingenting galt med rævkjøring, men de liker det ikke. Derfor blir det dobbelt gøy.
Pirater har alltid vært og vil alltid være vanskelig å ta. Vi vil alltid finnes.
Store, mektige selskaper kan bare effektivt true de som bryr seg. Resten bare trekker på skuldrene og gjør nøyaktig som de vil. Til tross for de enorme anstrengelsene både Microsopp og andre grådige programutviklere har gjort for å stanse piratvirksomheten har det vært fullstendig mislykket. Uansett hva de har gjort av programsperrer og opplegg har motstykket vært på plass nærmest før hindringen.
Slikt varmer en antiautoritær persons hjerte til røttene.
Og en god latter forlenger livet, og jeg føler meg veldig levende akkurat nå. Noen ganger behøver man ikke anstrenge seg for å kose seg.
Stengte grenser
Tyskland har, i forbindelse med NATO-toppmøtet tredje og fjerde april gjeninnført passkontroll. De vil holde uønskede elementer borte. Jeg hører definitivt til dem og ville helt sikkert ha blitt stoppet på grensen. Derfor er jeg og gjengen allerede i Tyskland. Vi reiste i god tid og bor hos venner. De kan selvfølgelig deportere oss, men det blir langt vanskeligere enn å plukke oss ut ved grensen. Det gjelder å ikke gjøre det lett for undertrykkerne.
NATO fyller seksti år i år og har i løpet av den tiden gått fra galt til verre som aggressiv angrepsallianse. Hele verden har nå blitt dens lekegrind. Man bør benytte enhver anledning til å protestere mot dens virke og det gjør vi.
NATO fyller seksti år i år og har i løpet av den tiden gått fra galt til verre som aggressiv angrepsallianse. Hele verden har nå blitt dens lekegrind. Man bør benytte enhver anledning til å protestere mot dens virke og det gjør vi.
mandag 2. mars 2009
Vår tids viktigste kamp - en tagging?
Grenseløs har tagget meg til å si min mening om Fører Jensen og det norske Rasistpartiet, noe det er min store glede å gjøre.
Det Fører Jensen & co står for er svært utbredt i hele verden, men i Skandinavia blomstrer det i disse dager. Vi ser det daglig her i København. Vi ser det i regjeringen og i folketinget, som innfører det ene fremmedfiendtlige vedtaket etter det andre. Jeg vil si at Rasistpartiets holdninger går langt inn i andre partier også. Det er langt mer enn en tredjedel av norges voksne befolkning som er rasistisk.
Men Fører Jensen og hennes feige våpendragere er spydspissen, lakmustesten på hvor langt slike ondskapens krefter kan gå, og hvis de ønsket et klart og entydig svar her, etter Rasistpartiets siste utspill… så fikk de bekreftet at de kan gå svært langt. Man lurer på hva som blir den neste testen på nordmenns fremmedfiendtlighet.
Fører Hitler brukte liknende metoder. Hans reise mot makten var en studie i prøving og feiling.
Fører Jensen behøver knapt nok prøve seg fram. Hun vet at hver gang hun spytter på de fremmede så får hun økt oppslutning. Hun sier HOPP til fryktsomme og feige nordmenn, og de sier HVOR HØYT?
Hun sier at hun er lei seg for at hun blir sammenlignet med Føreren, men det er selvfølgelig bare løgn. Hun ser fram til å ta opp arven etter sitt store idol.
Jeg tagger Victoria, Rigmor, Kompromissløse meninger, Lise og Betty42 til å sørge for at Fører Jensen & co blir avslørt en gang for alle.
Det Fører Jensen & co står for er svært utbredt i hele verden, men i Skandinavia blomstrer det i disse dager. Vi ser det daglig her i København. Vi ser det i regjeringen og i folketinget, som innfører det ene fremmedfiendtlige vedtaket etter det andre. Jeg vil si at Rasistpartiets holdninger går langt inn i andre partier også. Det er langt mer enn en tredjedel av norges voksne befolkning som er rasistisk.
Men Fører Jensen og hennes feige våpendragere er spydspissen, lakmustesten på hvor langt slike ondskapens krefter kan gå, og hvis de ønsket et klart og entydig svar her, etter Rasistpartiets siste utspill… så fikk de bekreftet at de kan gå svært langt. Man lurer på hva som blir den neste testen på nordmenns fremmedfiendtlighet.
Fører Hitler brukte liknende metoder. Hans reise mot makten var en studie i prøving og feiling.
Fører Jensen behøver knapt nok prøve seg fram. Hun vet at hver gang hun spytter på de fremmede så får hun økt oppslutning. Hun sier HOPP til fryktsomme og feige nordmenn, og de sier HVOR HØYT?
Hun sier at hun er lei seg for at hun blir sammenlignet med Føreren, men det er selvfølgelig bare løgn. Hun ser fram til å ta opp arven etter sitt store idol.
Jeg tagger Victoria, Rigmor, Kompromissløse meninger, Lise og Betty42 til å sørge for at Fører Jensen & co blir avslørt en gang for alle.
søndag 15. februar 2009
Gulag
Nå, med presset fra toppen borte står soldater som tidligere tjenestgjorde ved Guantanamo-basen fram og sier at forholdene der var verre enn noen kunne forestille seg. Det ble bedrevet systematisk mishandling og tortur av de nesten 250 fangene der.
Susan J. Crawford, som leder utvalget som skal bestemme om det skal reises tiltale mot de innsatte sier at tortur ble foretatt på blant annet Mohammed al-Qahtani, og at også tilståelsen hans må sies å være verdiløs, slik det er tilfelle med de aller fleste innsatte.
I fjor vår ble Sami al-Hajj, en fotograf fra den arabiske tv-kanalen Al Jazeera satt fri etter seks års i fangeskap, sterkt avkreftet og forkommen. Han hadde praktisk talt blitt en gammel mann i løpet av den tiden. Han var trettini.
Alt dette ble og blir fortsatt rettferdiggjort med den tvers igjennom falske «krigen mot terror», en bevisst villfarelse som har skapt utrolig mye lidelse og terror, en terror utøvet av vestlige myndigheter.
Susan J. Crawford, som leder utvalget som skal bestemme om det skal reises tiltale mot de innsatte sier at tortur ble foretatt på blant annet Mohammed al-Qahtani, og at også tilståelsen hans må sies å være verdiløs, slik det er tilfelle med de aller fleste innsatte.
I fjor vår ble Sami al-Hajj, en fotograf fra den arabiske tv-kanalen Al Jazeera satt fri etter seks års i fangeskap, sterkt avkreftet og forkommen. Han hadde praktisk talt blitt en gammel mann i løpet av den tiden. Han var trettini.
Alt dette ble og blir fortsatt rettferdiggjort med den tvers igjennom falske «krigen mot terror», en bevisst villfarelse som har skapt utrolig mye lidelse og terror, en terror utøvet av vestlige myndigheter.
fredag 30. januar 2009
Hei
Hei, og velkommen til bloggen min, velkommen tilbake. Jeg er gloen som gløder, som alltid vil gløde. Du hører stemmen til den uforlignelige, ufordragelige og ubundne Maxine Montserrat, den skitne kvinnen og lofferen som aldri lar seg målbinde, en vaskeekte heks som ikke drukner i storbyens skitt.
Jeg skal gjøre mitt beste for å poste mer enn gjennomsnittlig en gang i måneden i år. Det er ikke alltid så lett når man mangler internettilknytning i boligen, når man har blitt fratatt den av det danske politiet (mer om det etter hvert), men jeg har mye og si og skal nok, ved hjelp av gode venner alltid få det til. Det er, på en bakvendt måte et hederstegn at stormtroppene, i forskjellige forkledninger gjør så mye for å stoppe kjeften på meg.
De har ikke sett noe ennå.
Jeg skal gjøre mitt beste for å poste mer enn gjennomsnittlig en gang i måneden i år. Det er ikke alltid så lett når man mangler internettilknytning i boligen, når man har blitt fratatt den av det danske politiet (mer om det etter hvert), men jeg har mye og si og skal nok, ved hjelp av gode venner alltid få det til. Det er, på en bakvendt måte et hederstegn at stormtroppene, i forskjellige forkledninger gjør så mye for å stoppe kjeften på meg.
De har ikke sett noe ennå.
mandag 29. desember 2008
Gestapo beskytter de nye nazistene
Ett sted Gestapo holder seg mye i disse dager er rundt den Israelske ambassaden. Det er en amper stemning mot Israel i København i disse dager, og det var flott å høre den bli uttrykt under demonstrasjonen utenfor ambassaden. Gestapo møtte som vanlig mannsterkt opp og slo jernring rundt hele eiendommen. Israelerne innenfor stod klar med våpen og stirret hatefullt mot alle de som fritt uttrykte sin mening mot deres forbryterske styresett. Jeg er ikke i tvil om at de ville ha skutt bare noen hadde pustet på porten. De ønsket å skyte oss. Jeg så det i øynene deres. Men de vet de ikke er i Palestina nå, der de kan gjøre stort sett som de vil.
Det vil bli flere demonstrasjoner i dagene som kommer, forhåpentligvis vil langt flere møte opp og uttrykke sitt raseri. Det blir snakket mye om boikott, også i Danmark, men jeg vet ikke. Det virker som slikt et utilstrekkelig, begrenset virkemiddel. Dette er en av de få tilfellene jeg skulle ønske jeg var amerikansk president. Da vet jeg hva jeg ville ha brukt den tross alt begrensede makten til, hva som ville blitt noe av det første jeg foretok meg etter innsettelsen, fordi det er så enkelt, så opplagt: Jeg ville ha stoppet all amerikansk hjelp til Israel, alle våpenleveranser, all kulturell utvikling og pengestøtte, og jeg ville ha truet dem med sanksjoner hvis de ikke øyeblikkelig hadde rettet seg etter de FN-resolusjonene de har ignorert i 60 år.
Og jeg ville ha sørget for at alle lederne deres, alle som fortsatt lever hadde blitt stilt for internasjonal rett for forbrytelser mot menneskeheten.
Intet mindre.
Som en begynnelse. Så ville jeg ha startet det internasjonale arbeidet med å plukke hele landet fra hverandre. Det har vært en tragedie fra begynnelse til slutt og har ikke livets rett. Jeg ville ha fratatt israelerne alt land de hadde stjålet og gitt det tilbake til de som ble kjeppjaget i 1945.
Vestens støtte til Israel er en av de mest kvalmende sakene av mange kvalmende saker jeg kan tenke meg, og handlingene jeg ramset opp over er bare minstemålet av det som det internasjonale samfunnet burde gjøre for å rette opp 60 år med horribel urett.
Det vil bli flere demonstrasjoner i dagene som kommer, forhåpentligvis vil langt flere møte opp og uttrykke sitt raseri. Det blir snakket mye om boikott, også i Danmark, men jeg vet ikke. Det virker som slikt et utilstrekkelig, begrenset virkemiddel. Dette er en av de få tilfellene jeg skulle ønske jeg var amerikansk president. Da vet jeg hva jeg ville ha brukt den tross alt begrensede makten til, hva som ville blitt noe av det første jeg foretok meg etter innsettelsen, fordi det er så enkelt, så opplagt: Jeg ville ha stoppet all amerikansk hjelp til Israel, alle våpenleveranser, all kulturell utvikling og pengestøtte, og jeg ville ha truet dem med sanksjoner hvis de ikke øyeblikkelig hadde rettet seg etter de FN-resolusjonene de har ignorert i 60 år.
Og jeg ville ha sørget for at alle lederne deres, alle som fortsatt lever hadde blitt stilt for internasjonal rett for forbrytelser mot menneskeheten.
Intet mindre.
Som en begynnelse. Så ville jeg ha startet det internasjonale arbeidet med å plukke hele landet fra hverandre. Det har vært en tragedie fra begynnelse til slutt og har ikke livets rett. Jeg ville ha fratatt israelerne alt land de hadde stjålet og gitt det tilbake til de som ble kjeppjaget i 1945.
Vestens støtte til Israel er en av de mest kvalmende sakene av mange kvalmende saker jeg kan tenke meg, og handlingene jeg ramset opp over er bare minstemålet av det som det internasjonale samfunnet burde gjøre for å rette opp 60 år med horribel urett.
København som en positiv by
Det er med dårlig skjult skadefryd at jeg kan nå slå fast at det er tilnærmet fri omsetning av etter den danske loven ulovlige narkotiske stoffer i Københavns gater. Når media med krigsoverskrifter slår fast at politiet har tapt krigen mot narkotikaomsetning i København så stemmer det med hva vi på gateplanet opplever. Gestapo utnytter fortsatt hver minste anledning til å banke oss opp med stokkene sine, men akkurat i disse dager klarer de ikke å hindre oss i å ruse oss når og om vi skulle ønske det.
Statistikken for 2006 viser ar politibetjenter beslagla hasj 5382 ganger. I 2007 gjorde de det 382 ganger, og i år har det vel, om mulig vært enda slappere. Det er også gledelig at det gjelder alle typer stoff. Kokain, amfetamin med mer, Til og med LSD er lett å få tak i København i disse herlige mørke netter. Man kan faktisk skimte gamle amsterdamske tilstander der omsetningen foregår på hvert gatehjørne, i hvert fall innimellom og i enkelte områder.
Det er ingen stor sak, ikke i den store sammenheng, fordi vi opplever så mye jævlig fra Gestapos side og fordi de beskytter folk på toppen, noe som gjør at de kan holde på uforstyrret. Men det er en ørliten positiv utvikling i riktig retning.
Statistikken for 2006 viser ar politibetjenter beslagla hasj 5382 ganger. I 2007 gjorde de det 382 ganger, og i år har det vel, om mulig vært enda slappere. Det er også gledelig at det gjelder alle typer stoff. Kokain, amfetamin med mer, Til og med LSD er lett å få tak i København i disse herlige mørke netter. Man kan faktisk skimte gamle amsterdamske tilstander der omsetningen foregår på hvert gatehjørne, i hvert fall innimellom og i enkelte områder.
Det er ingen stor sak, ikke i den store sammenheng, fordi vi opplever så mye jævlig fra Gestapos side og fordi de beskytter folk på toppen, noe som gjør at de kan holde på uforstyrret. Men det er en ørliten positiv utvikling i riktig retning.
fredag 15. august 2008
Danmark skiller seg ut i Europa
Og nok en gang negativt. Herr Fogh (frog) Rasmussen & co ønsker at Danmark skal ha strengere innvandringspolitikk enn resten av EU. Den danske regjeringen burde selvfølgelig ha skilt seg ut ved å ønske en mer fordomsfri politikk både på dette og andre områder, altså ha brutt med EUs allerede veldig strenge politikk på området, men de velger nok en gang hardhetens og fordommenes politikk.
Herr Rasmussen og hans våpendragere har vært en av George Bush sine ivrigste tilhengere i den bedragerske «krigen mot terror», så dette siste, umenneskelige utslaget av en fra før umenneskelig politikk er selvfølgelig ikke overraskende.
Syke norske bloggsteder som dokumentdotno og rightsdotno fremstiller selvfølgelig Rasmussen og våpendragere som riddere mot den muslimske berme. Jeg lurer virkelig på hva som foregår i skallen på Hans Rustad & co noen ganger. Dette til tross for at jeg er fullt klar over at fremmedhatet og nasjonalismen er sterk i slike sinnssyke miljøer.
Jeg husker at disse tomskallingene ble angrepet nokså kraftig for et par år siden, men nå har de fått fred til å fokusere xenofobien sin altfor lenge.
Herr Rasmussen og hans våpendragere har vært en av George Bush sine ivrigste tilhengere i den bedragerske «krigen mot terror», så dette siste, umenneskelige utslaget av en fra før umenneskelig politikk er selvfølgelig ikke overraskende.
Syke norske bloggsteder som dokumentdotno og rightsdotno fremstiller selvfølgelig Rasmussen og våpendragere som riddere mot den muslimske berme. Jeg lurer virkelig på hva som foregår i skallen på Hans Rustad & co noen ganger. Dette til tross for at jeg er fullt klar over at fremmedhatet og nasjonalismen er sterk i slike sinnssyke miljøer.
Jeg husker at disse tomskallingene ble angrepet nokså kraftig for et par år siden, men nå har de fått fred til å fokusere xenofobien sin altfor lenge.
tirsdag 12. august 2008
De kloke norske hoder
Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg sier i anledning konflikten mellom Georgia og Russland at krig er alltid galt og at man må forhandle i stedet. Gode poeng der. Jeg anbefaler at USA og NATO og Norge øyeblikkelig trekker seg ut av Irak og Afghanistan, og setter seg ned ved forhandlingsbordet sammen med hvem de enn kriger mot.
Etter at den såkalte kalde krigen sluttet har land etter land i den tidligere østblokken sluttet seg til NATO og angrepsalliansens ekspansjon østover. Russerne har protestert, naturlig nok, både mot det og det nye amerikanske rakettskjoldet, som også helt soleklart er rettet mot Russland. Nå er Moder Russland slett ikke mors beste barn selv, men at de har all grunn til å føle seg truet er hevet over tvil.
Kampene i Georgia er Russland måte å trekke linjen i sanden på. I femten år har de stått og sett på at en tidligere fiende har rykket nærmere dem. USA har vært til stede i Georgia i årevis, som «rådgivere», som de er i Ukraina og andre tidligere sovjetstater som ikke allerede er natomedlemmer. Sett fra Russlands synspunkt er det fullt forståelig at Russland reagerer. De blir omringet av en potensiell fiende, en angrepsallianse som blir stadig mer aggressiv over hele verden. Ethvert land ville ha reagert på noe slikt.
Vestens propaganda, inkludert syke norske bloggsteder som dokumentdotno og rightsdotno fremstiller selvfølgelig Russland som den aggressive, som vanlig, men det er simpelthen ikke tilfelle.
Etter at den såkalte kalde krigen sluttet har land etter land i den tidligere østblokken sluttet seg til NATO og angrepsalliansens ekspansjon østover. Russerne har protestert, naturlig nok, både mot det og det nye amerikanske rakettskjoldet, som også helt soleklart er rettet mot Russland. Nå er Moder Russland slett ikke mors beste barn selv, men at de har all grunn til å føle seg truet er hevet over tvil.
Kampene i Georgia er Russland måte å trekke linjen i sanden på. I femten år har de stått og sett på at en tidligere fiende har rykket nærmere dem. USA har vært til stede i Georgia i årevis, som «rådgivere», som de er i Ukraina og andre tidligere sovjetstater som ikke allerede er natomedlemmer. Sett fra Russlands synspunkt er det fullt forståelig at Russland reagerer. De blir omringet av en potensiell fiende, en angrepsallianse som blir stadig mer aggressiv over hele verden. Ethvert land ville ha reagert på noe slikt.
Vestens propaganda, inkludert syke norske bloggsteder som dokumentdotno og rightsdotno fremstiller selvfølgelig Russland som den aggressive, som vanlig, men det er simpelthen ikke tilfelle.
mandag 11. august 2008
Stafett: Jesus har aldri eksistert
Det er morsomt hver gang kontroversielle saker trekker meg tilbake til bloggingen. Jeg har vært ekstremt lat på det området de siste månedene, men dog ikke andre områder, som jeg forhåpentligvis får tid til å fortelle om i tiden som kommer.
Først av alt så er det ikke jeg som starter denne stafetten. Det gjorde heller ikke de to jeg linker til. De som startet den var de samtidige til de kristne som startet bedraget og løgnene for nesten to tusen år siden. De avviste det som tullprat og det burde alle ha gjort i dag også, når det forlengst har blitt sinnssykt og farlig tullprat.
Men det er en fornøyelse å fortsette den og jeg håper andre, mange andre tar imot pinnen. Det er så mange idiotiske stafetter i bloggverdenen at det er på høy tid at det kommer en skikkelig en.
Jeg har hatt fornøyelsen av å lese Archaya S avslørende skrifter i flere år nå. Hun avslører punkt for punkt for punkt kristendommens fundamentale løgner.
Det finnes ikke fnugg av bevis på at Jesus har eksistert. Tvert om fant de kristne han opp. En av kirkefedrene, Eusebius of Caesarea går til og med i detalj i sine skrifter om hvordan de gjorde det, hvordan de baserte Jesus og også andre «hendelser» fra bibelen på paganistiske legender, på talløse historier om blant annet Zevs, Mitra, Buddha og Horus som predaterte beskrivelsene i det nye testamentet med flere tusen år.
Ikke-kristne historikere som levde i de første århundrene etter den påståtte korsfestelsen nevnte aldri Jesus eller Kristus med et ord. Enten betyr ordet kristus noe helt annet der de brukte det eller historikernes skrifter ble forfalsket av senere kristne.
Archaya S og talløse andre, som virkelig har studert materialet tar for seg selv samtlige løgner, hele bedraget fra A til Å. De har samlet sammen bevis i årevis, i tiår og er overdentlig mye mer overbevisende enn de de avslører så nådeløst.
For bedraget fortsetter i dag. De kristne har makten og styrer hva som blir regnet for sannhet. To tusen år etter at det hele startet har svindlerne overbevist nesten hele verden, men heldigvis er det de som ikke lar seg lure, som ikke tar religion for annet enn det den er: opium for folket og en uhyggelig svøpe for menneskeheten
Reaksjonene på disse avsløringene, som egentlige ikke er avsløringer, men som har vært tilgjengelig hele tiden, er tragikomiske rett og slett. At homofober som Tankekorset lukker seg helt inne i sin avstengte verden er en ting, men at ikke-kristne kaller avsløringene konspirasjonsteorier er direkte kostelig.
De har misforstått ganske så fundamentalt.
Først av alt så er det ikke jeg som starter denne stafetten. Det gjorde heller ikke de to jeg linker til. De som startet den var de samtidige til de kristne som startet bedraget og løgnene for nesten to tusen år siden. De avviste det som tullprat og det burde alle ha gjort i dag også, når det forlengst har blitt sinnssykt og farlig tullprat.
Men det er en fornøyelse å fortsette den og jeg håper andre, mange andre tar imot pinnen. Det er så mange idiotiske stafetter i bloggverdenen at det er på høy tid at det kommer en skikkelig en.
Jeg har hatt fornøyelsen av å lese Archaya S avslørende skrifter i flere år nå. Hun avslører punkt for punkt for punkt kristendommens fundamentale løgner.
Det finnes ikke fnugg av bevis på at Jesus har eksistert. Tvert om fant de kristne han opp. En av kirkefedrene, Eusebius of Caesarea går til og med i detalj i sine skrifter om hvordan de gjorde det, hvordan de baserte Jesus og også andre «hendelser» fra bibelen på paganistiske legender, på talløse historier om blant annet Zevs, Mitra, Buddha og Horus som predaterte beskrivelsene i det nye testamentet med flere tusen år.
Ikke-kristne historikere som levde i de første århundrene etter den påståtte korsfestelsen nevnte aldri Jesus eller Kristus med et ord. Enten betyr ordet kristus noe helt annet der de brukte det eller historikernes skrifter ble forfalsket av senere kristne.
Archaya S og talløse andre, som virkelig har studert materialet tar for seg selv samtlige løgner, hele bedraget fra A til Å. De har samlet sammen bevis i årevis, i tiår og er overdentlig mye mer overbevisende enn de de avslører så nådeløst.
For bedraget fortsetter i dag. De kristne har makten og styrer hva som blir regnet for sannhet. To tusen år etter at det hele startet har svindlerne overbevist nesten hele verden, men heldigvis er det de som ikke lar seg lure, som ikke tar religion for annet enn det den er: opium for folket og en uhyggelig svøpe for menneskeheten
Reaksjonene på disse avsløringene, som egentlige ikke er avsløringer, men som har vært tilgjengelig hele tiden, er tragikomiske rett og slett. At homofober som Tankekorset lukker seg helt inne i sin avstengte verden er en ting, men at ikke-kristne kaller avsløringene konspirasjonsteorier er direkte kostelig.
De har misforstått ganske så fundamentalt.
fredag 15. februar 2008
Gategerilja
Radio Bagdad sender fra den vedvarende, evige gatekrigen i København:
Vi blir nærmest trakassert daglig, bare vi går utenfor døren, og de kommer også på besøk ganske så ofte. De har oss alle i arkivet og kjenner også vanene våre. Vi gir både blaffen og ikke. La dem leke. De bare heller bensin på vår ild.
Politiet stopper oss på gaten. De trakasserer oss hvor vi enn går. Dette er en konstant i våre liv, og det foregår slett ikke bare hver gang det er «opptøyer». Det har heller ikke noe å gjøre med ungdomshuset, ikke egentlig, men dreier seg om langt mer fundamentale spørsmål. Den fremste grunnen til at de er ute etter oss er fordi vi er deres motstykke. Vi er i krig med maktens bøller, en vi ikke kjemper med skytevåpen, fordi makten har alle tradisjonelle maktmidler på sin side. Det eneste vi har på vår side er oss selv - og tiden. Så de hundser oss. De vet at vi ser dem for hva de er: de evige gestapoer som må bekjempes, må konfronteres ved enhver anledning.
Vi frykter dem ikke. Vi erkjenner at de har fysisk makt over oss, men det stopper oss ikke, og de vet det, og raseri tennes i deres forkullede hjerter. De kan egentlig gjøre hva de vil med oss og med hvem som helst, for veldig få bryr seg, eller bryr seg om å se igjennom tåken av bedrag som hjemsøker den illusjonen som går for et samfunn i dag. Folk flest ønsker å bli bedratt og det gir maktens udyr frihet til å gjøre hva de enn måtte ønske.
Københavns gater er en krigssone. Det blir stort sett ikke avfyrt skytevåpen, men vi kjemper likevel en krig mot ødeleggerne. Alle de som i sannhet bryr seg om menneskehetens fremtid gjør det. Opprørets og frihetens hyl gjaller gjennom den moderne verdens gater og ville skoger. Når maktens uniformerte tjenere og deres herrer ynker seg og vrir seg i sengen en mørk natt er det vårt triumferende skrik de hører.
Vi blir nærmest trakassert daglig, bare vi går utenfor døren, og de kommer også på besøk ganske så ofte. De har oss alle i arkivet og kjenner også vanene våre. Vi gir både blaffen og ikke. La dem leke. De bare heller bensin på vår ild.
Politiet stopper oss på gaten. De trakasserer oss hvor vi enn går. Dette er en konstant i våre liv, og det foregår slett ikke bare hver gang det er «opptøyer». Det har heller ikke noe å gjøre med ungdomshuset, ikke egentlig, men dreier seg om langt mer fundamentale spørsmål. Den fremste grunnen til at de er ute etter oss er fordi vi er deres motstykke. Vi er i krig med maktens bøller, en vi ikke kjemper med skytevåpen, fordi makten har alle tradisjonelle maktmidler på sin side. Det eneste vi har på vår side er oss selv - og tiden. Så de hundser oss. De vet at vi ser dem for hva de er: de evige gestapoer som må bekjempes, må konfronteres ved enhver anledning.
Vi frykter dem ikke. Vi erkjenner at de har fysisk makt over oss, men det stopper oss ikke, og de vet det, og raseri tennes i deres forkullede hjerter. De kan egentlig gjøre hva de vil med oss og med hvem som helst, for veldig få bryr seg, eller bryr seg om å se igjennom tåken av bedrag som hjemsøker den illusjonen som går for et samfunn i dag. Folk flest ønsker å bli bedratt og det gir maktens udyr frihet til å gjøre hva de enn måtte ønske.
Københavns gater er en krigssone. Det blir stort sett ikke avfyrt skytevåpen, men vi kjemper likevel en krig mot ødeleggerne. Alle de som i sannhet bryr seg om menneskehetens fremtid gjør det. Opprørets og frihetens hyl gjaller gjennom den moderne verdens gater og ville skoger. Når maktens uniformerte tjenere og deres herrer ynker seg og vrir seg i sengen en mørk natt er det vårt triumferende skrik de hører.
lørdag 2. februar 2008
Mobben
Mobben har vært nyttig for makthaverne siden Romerrikets dager, i hvert fall så lenge. Keiseren mobiliserte dem når han trengte å ta hånd om kritikere og motstandere. Han pisket opp stemningen mot systemkritikere og fiender, og Mobben ble et brølende udyr i maktens tjeneste.
Heksebrenninger og andre sanksjonerte henrettelser har alltid vært en folkeforlystelse, et spektakulært skuespill der folkemengden skriker på blod, og dermed kan makthaverne hevde med styrke at de utfører folkets vilje. De som er annerledes, de uvanlige og de som blir sett på som skrudd i forhold til gjennomsnittet blir ofret på demokratiets alter.
Media, den fjerde, støttende statsmakt er som vanlig et utmerket redskap i så måte. De, som Mobben og diverse andre undertrykkende metoder brukt mot sanne kritiske røster er en nødvendig komponent i et moderne diktatur.
I dag finnes Roma mange steder, og er bortimot et konstant nærvær i det moderne samfunnet. Alle veier fører til Roma. Keisernes Evige By er midt i blant oss.
Heksebrenninger og andre sanksjonerte henrettelser har alltid vært en folkeforlystelse, et spektakulært skuespill der folkemengden skriker på blod, og dermed kan makthaverne hevde med styrke at de utfører folkets vilje. De som er annerledes, de uvanlige og de som blir sett på som skrudd i forhold til gjennomsnittet blir ofret på demokratiets alter.
Media, den fjerde, støttende statsmakt er som vanlig et utmerket redskap i så måte. De, som Mobben og diverse andre undertrykkende metoder brukt mot sanne kritiske røster er en nødvendig komponent i et moderne diktatur.
I dag finnes Roma mange steder, og er bortimot et konstant nærvær i det moderne samfunnet. Alle veier fører til Roma. Keisernes Evige By er midt i blant oss.
tirsdag 22. januar 2008
Lommemannen en all purpose machine
Ja, så klarte Lommemannsaken å få meg også engasjert, få meg tilbake til bloggingen.
Sett fra Danmark er det, antar jeg virker saken, opinionens, mobbens reaksjon på Tor Erling Staffs uttalelser enda mer utrolig. Danmark er et skikkelig undertrykkende samfunn på mange måter men dets seksualmoral og synet på sex generelt er atskillig mer liberalt.
Lommenmannen virker som en temmelig ynkelig fyr på meg, men denne saken har forlengst blitt større enn hans mer eller mindre bagatellmessige handlinger. Det verste med den er at presumtivt intelligente og rasjonelle mennesker går fullstendig av skaftet og slutter seg ukritisk til offentlighetens hekseprosess. Jeg kommer stadig tilbake til det der med hekseprosess, ser det ut til og med god grunn, fordi det er så utbredt på nær sagt alle områder i dag. Gallen står virkelig i halsen på meg når jeg leser de mange angrepene på Staff og de som mer eller mindre støtter han. Det virker som om det aller minste forsvar av Staff og hans uttalelser i saken utløser de villeste og mest kvalmende reaksjoner. Jeg har ikke utrykk for mine inntrykk.
De som angriper han og andre kritiske røster i denne saken er som barn i mine øyne og da mener jeg slett ikke i positiv forstand. De er voksne som aldri blir voksne, aldri blir modne nok til å gi slipp på barndommens lydighet ovenfor autoriteter, ovenfor presteskapet og autokratiet.
Jeg spyr.
Sett fra Danmark er det, antar jeg virker saken, opinionens, mobbens reaksjon på Tor Erling Staffs uttalelser enda mer utrolig. Danmark er et skikkelig undertrykkende samfunn på mange måter men dets seksualmoral og synet på sex generelt er atskillig mer liberalt.
Lommenmannen virker som en temmelig ynkelig fyr på meg, men denne saken har forlengst blitt større enn hans mer eller mindre bagatellmessige handlinger. Det verste med den er at presumtivt intelligente og rasjonelle mennesker går fullstendig av skaftet og slutter seg ukritisk til offentlighetens hekseprosess. Jeg kommer stadig tilbake til det der med hekseprosess, ser det ut til og med god grunn, fordi det er så utbredt på nær sagt alle områder i dag. Gallen står virkelig i halsen på meg når jeg leser de mange angrepene på Staff og de som mer eller mindre støtter han. Det virker som om det aller minste forsvar av Staff og hans uttalelser i saken utløser de villeste og mest kvalmende reaksjoner. Jeg har ikke utrykk for mine inntrykk.
De som angriper han og andre kritiske røster i denne saken er som barn i mine øyne og da mener jeg slett ikke i positiv forstand. De er voksne som aldri blir voksne, aldri blir modne nok til å gi slipp på barndommens lydighet ovenfor autoriteter, ovenfor presteskapet og autokratiet.
Jeg spyr.
mandag 4. juni 2007
Netter av raseri og ild
Radio Bagdad sender fra hete netter i Rostock:
Heiligendamm er omringet av høye vegger. Ingen, utenom de som lever der eller hundene som er tvers igjennom lojale mot verdens elite kan komme forbi de høye gjerdene og piggtråden der.
Så, vi drar til Rostock, for å protestere mot ødeleggerne som møtes i Heiligendamm, for dagens utgave av Røyk og Speil, for dette G8 møtet. Men stormtroppene, dagens utgave av Gestapo angriper oss der også. De later ikke som, ikke på noen måte. Purkene, «opprørspolitiet» prøver ikke engang å fremstå som vennlige, som de motvillige køllebærerne de fremstår som i etablert media. De er etter oss i samme øyeblikk som vi ankommer Hovedbanegården i København, og når vi passerer den tyske blir deres nærvær forsterket mange ganger. De terroriserer og prøver å skremme oss ved hver eneste mulige anledning under vår reise til Rostock. Når vi kommer dit hilser de oss på en skikkelig hyggelig og varm måte. Vi blir banket opp og kroppsvisitert, og de gjør sitt ytterste for å gjøre det til en stor opplevelse for oss…
Men til tross for alt dette, til tross for deres anstrengelser samler tusener og atter tusener av mennesker seg i Rostock. Og vi ser hvor frustrert, kjempeirritert det gjør dem. De angriper forsamlingen nesten med det samme. Først så er det noen treningsrunder, begrensede turer inn i mengden. Vi kjenner godt til dette mønsteret og vet hva som kommer.
Det… begynner. De angriper oss med en råskap og brutalitet som, hvis jeg skal være ærlig skremmer vettet av meg. Men vi har alt for lenge, lenge siden bestemt oss for å ikke la oss terrorisere av disse folkene. Deres tvers igjennom grusomme metoder og den systematiske terroren de bedriver gir oss bare enda en grunn til å ta opp kampen mot dem og alt de står for.
De angriper oss med sine klubber og alt de måtte ha til rådighet. Som sagt, de holder ikke igjen eller prøver å fremstå som noe annet enn de bøllene de er, i disse gatene av tåregass, hosting, skriking og smerte. Vi tar igjen, og jeg gleder meg over å kunne rapportere at flere av oss tar igjen denne gangen enn noen gang før. Vi konfronterer Gestapo med en styrke som lett matcher deres. Dette er annerledes, annerledes sammenlignet med alle de gangene vi har vært et lett bytte. Vi slår tilbake, og tyranniets soldater begynner å falle, begynner å tape. De faller i dusinvis, i hundrevis. Vi også. Jamring av smerte og terror stiger opp fra disse ildens gater, men denne gangen er vi ikke hjelpeløse ofre. Det er mange nok rasende demonstranter til å stanse bøllenes brutale fremrykning. Hundrevis er såret og for en gangs skyld er det faktisk flere bøller enn demonstranter, og vi hyler i triumf. Vi vet at vi ikke har vunnet noe, at dette, på sitt mest positive er en illusorisk seier, men det føles godt, og at det enda en gang kan bli starten på noe nytt, farlig og stort, et tegn på at fremtiden kan bli bedre enn nåtiden.
Vi hoster på ny, i omgivelser av tåregass og damp og kroppsvesker, og skriker ut i smerte og vrede, og det er en glede å oppleve det.
Heiligendamm er omringet av høye vegger. Ingen, utenom de som lever der eller hundene som er tvers igjennom lojale mot verdens elite kan komme forbi de høye gjerdene og piggtråden der.
Så, vi drar til Rostock, for å protestere mot ødeleggerne som møtes i Heiligendamm, for dagens utgave av Røyk og Speil, for dette G8 møtet. Men stormtroppene, dagens utgave av Gestapo angriper oss der også. De later ikke som, ikke på noen måte. Purkene, «opprørspolitiet» prøver ikke engang å fremstå som vennlige, som de motvillige køllebærerne de fremstår som i etablert media. De er etter oss i samme øyeblikk som vi ankommer Hovedbanegården i København, og når vi passerer den tyske blir deres nærvær forsterket mange ganger. De terroriserer og prøver å skremme oss ved hver eneste mulige anledning under vår reise til Rostock. Når vi kommer dit hilser de oss på en skikkelig hyggelig og varm måte. Vi blir banket opp og kroppsvisitert, og de gjør sitt ytterste for å gjøre det til en stor opplevelse for oss…
Men til tross for alt dette, til tross for deres anstrengelser samler tusener og atter tusener av mennesker seg i Rostock. Og vi ser hvor frustrert, kjempeirritert det gjør dem. De angriper forsamlingen nesten med det samme. Først så er det noen treningsrunder, begrensede turer inn i mengden. Vi kjenner godt til dette mønsteret og vet hva som kommer.
Det… begynner. De angriper oss med en råskap og brutalitet som, hvis jeg skal være ærlig skremmer vettet av meg. Men vi har alt for lenge, lenge siden bestemt oss for å ikke la oss terrorisere av disse folkene. Deres tvers igjennom grusomme metoder og den systematiske terroren de bedriver gir oss bare enda en grunn til å ta opp kampen mot dem og alt de står for.
De angriper oss med sine klubber og alt de måtte ha til rådighet. Som sagt, de holder ikke igjen eller prøver å fremstå som noe annet enn de bøllene de er, i disse gatene av tåregass, hosting, skriking og smerte. Vi tar igjen, og jeg gleder meg over å kunne rapportere at flere av oss tar igjen denne gangen enn noen gang før. Vi konfronterer Gestapo med en styrke som lett matcher deres. Dette er annerledes, annerledes sammenlignet med alle de gangene vi har vært et lett bytte. Vi slår tilbake, og tyranniets soldater begynner å falle, begynner å tape. De faller i dusinvis, i hundrevis. Vi også. Jamring av smerte og terror stiger opp fra disse ildens gater, men denne gangen er vi ikke hjelpeløse ofre. Det er mange nok rasende demonstranter til å stanse bøllenes brutale fremrykning. Hundrevis er såret og for en gangs skyld er det faktisk flere bøller enn demonstranter, og vi hyler i triumf. Vi vet at vi ikke har vunnet noe, at dette, på sitt mest positive er en illusorisk seier, men det føles godt, og at det enda en gang kan bli starten på noe nytt, farlig og stort, et tegn på at fremtiden kan bli bedre enn nåtiden.
Vi hoster på ny, i omgivelser av tåregass og damp og kroppsvesker, og skriker ut i smerte og vrede, og det er en glede å oppleve det.
søndag 20. mai 2007
Mange alen av samme stykke
Jeg har fulgt med i politivoldsdebatten i Norge i det siste, om politimannen Trond Volden og tre andre som drepte eller/og medvirket til drapet på Eugene Eijke Obiora. I den forbindelse har jeg også definitivt fått med meg uttalelsene fra lederen i Politiets Fellesforbund Arne Johannesen. Toppen på mange uhyrlige uttalelser fra hans side er at Trond Volden og de tre andre «gjorde en god jobb».
Når altså Arne, politiets fremste tillitsmann mener at mord er en vel utført jobb, så bør langt flere reagere enn de relativt få som faktisk gjør det. Da bør de innse at saken har et langt videre perspektiv. De burde ha innsett det uansett, men i hvert fall etter en slik tvers igjennom avslørende uttalelse.
La meg presentere dere for hans Danske motstykke, polititalsmann Fleming Steen Munch. Fleming er også ofte i media, blant annet etter rivningen av Ungdomshuset tidligere i år. Under en demonstrasjon 18. mai der en politimann tok kvelertak på en demonstrant i lang tid, og høylydte røster protesterer på en slik brutal oppførsel hakker Fleming med nebbet igjen. Det morsomme her er at en fotograf fra Politiken var til stede og tok flere avslørende bilder, men Fleming ønsker ikke å kommentere bildene. Han ønsker ikke engang å få dem tilsendt, men kommer med den samme brutale svadaen som Johannesen og andre tilsvarende politipropagandister kommer med over hele verden. Stort sett dikter han, som hans like alltid gjør. Demonstrantene var de brutale. Demonstrantene besitter molotovcoctails og gud vet hva. Han trekker seg noe etter at Politikens folk har gitt han en grundig beskrivelse av hva talløse vitner sier, men han holder fast ved viktigste: Politimenn bør ta i bruk brutale midler for å holde kontroll på «bermen».
I USA nektet politiet i New York å holde vakt under konsertene til Bruce Springsteen etter at han skrev og fremførte sin sang American Skin.
Så dette er verdensomspennende. Det er slett ikke noen få unntak. Politiet er slik. Slik er politifolk. Noen skjønner rett og slett ikke dette. Selv Don Martin i Samvirkelaget sier at han ønsker politi. Dette er dessverre en svært vanlig oppfatning. Delen av befolkningen i et gitt land, både i Norge og Danmark og de fleste andre steder, som har tillit til politiet ligger stabilt på i underkant av nitti prosent. Det er den yrkesgruppen som ligger suverent høyest på slike målinger. Folk flest kjøper propagandaen. De sluker den rått, uten at de engang prøver å tenke bortenfor sin hverdag og sine egne, forutinntatte oppfatninger om hvordan verden er og bør være.
Politistyrker generelt var Gestapo lenge før de ble kalt Gestapo.
torsdag 3. mai 2007
Vampus sutrer igjen
Hun gjør det nokså ofte. Jeg kjenner henne bare gjennom bloggen hennes, men den kan man trygt si er fylt med sutring. Først og fremst skjer det hver gang hun skal uttrykke sin misnøye med at noen, i motsetning til henne, faktisk bruker hodet til å tenke med.
Det hun sier er ikke noe nytt, men stort sett tradisjonelt konservativt tankegods. Høyre har alltid støttet diktaturer i Latin- og Sør-Amerika så lenge de var på demokratiets (les USAs side) for eksempel og angrepet enhver person som ønsker å frigjøre landet sitt fra Sambandsstatenes (og diverse dødsskvadroners)dominans. Pinochet i Chile, Somoza i Nicaragua, dødsskvadronene i El Salvador og diverse andre uhyggelige utslag av USAs politikk var og er i beste fall et nødvendig onde for å sikre demokratiet i høyrefolks øyne. Og nå, når diverse venstreorienterte ledere som tross alt er mer opptatt av rettferdig fordeling av goder enn sine brutale forgjengere endelig kan bli demokratisk valgt fordi USAs makt har blitt strukket for mye til at de aktivt kan blande seg inn i det de alltid har sett på som sin bakgård, kommer høyrepropagandaen og virkelighetsfjernheten fram igjen, blant annet hos Vampus. Ja, folk på venstresiden i Norge, Danmark og andre steder har støttet og støtter diktaturer, og det er helt utmerket at dette blir påpekt og trukket fram, men merkelig nok blir det snakket veldig lite om alle diktaturene borgerlige partier har støttet og støtter. Vampus er en utmerket representant for den nye generasjonen av blåfolk også i så måte.
Når politiet, når tyrannenes bøller angriper Blitz og demonstranter i Oslo igjen, og etablert media lyver igjen og fremstiller demonstrantene som de voldelige, så godter Vampus og andre støttespillere blant bloggerne seg, fordi de vet at folk flest støtter deres falske versjon.
Dette som to eksempler blant mange.
Vampus har blitt fremstilt som noe nytt og friskt, men det er hun selvfølgelig ikke. Hun er bare fortsettelsen på en lang tradisjon av mer eller mindre dyktige bedragere. Hvordan noen som ikke støtter hennes syn kan linke til henne er ubegripelig, selv som en representant for Fienden. Hun er bare enda en forbigående fad, enda en velretusjert plakat.
Dog vil jeg ikke bli overrasket over å se henne høyt på strå i politikken om noen år. Slik er dagens verden.
Se på Vampus som sprader og brisker seg i gatene. Det bør være tydelig for alle at keiserinnen har like lite klær som sine forgjengere.
Kanskje folk liker å se Vampus uten spradebukser, hva vet jeg…
Det hun sier er ikke noe nytt, men stort sett tradisjonelt konservativt tankegods. Høyre har alltid støttet diktaturer i Latin- og Sør-Amerika så lenge de var på demokratiets (les USAs side) for eksempel og angrepet enhver person som ønsker å frigjøre landet sitt fra Sambandsstatenes (og diverse dødsskvadroners)dominans. Pinochet i Chile, Somoza i Nicaragua, dødsskvadronene i El Salvador og diverse andre uhyggelige utslag av USAs politikk var og er i beste fall et nødvendig onde for å sikre demokratiet i høyrefolks øyne. Og nå, når diverse venstreorienterte ledere som tross alt er mer opptatt av rettferdig fordeling av goder enn sine brutale forgjengere endelig kan bli demokratisk valgt fordi USAs makt har blitt strukket for mye til at de aktivt kan blande seg inn i det de alltid har sett på som sin bakgård, kommer høyrepropagandaen og virkelighetsfjernheten fram igjen, blant annet hos Vampus. Ja, folk på venstresiden i Norge, Danmark og andre steder har støttet og støtter diktaturer, og det er helt utmerket at dette blir påpekt og trukket fram, men merkelig nok blir det snakket veldig lite om alle diktaturene borgerlige partier har støttet og støtter. Vampus er en utmerket representant for den nye generasjonen av blåfolk også i så måte.
Når politiet, når tyrannenes bøller angriper Blitz og demonstranter i Oslo igjen, og etablert media lyver igjen og fremstiller demonstrantene som de voldelige, så godter Vampus og andre støttespillere blant bloggerne seg, fordi de vet at folk flest støtter deres falske versjon.
Dette som to eksempler blant mange.
Vampus har blitt fremstilt som noe nytt og friskt, men det er hun selvfølgelig ikke. Hun er bare fortsettelsen på en lang tradisjon av mer eller mindre dyktige bedragere. Hvordan noen som ikke støtter hennes syn kan linke til henne er ubegripelig, selv som en representant for Fienden. Hun er bare enda en forbigående fad, enda en velretusjert plakat.
Dog vil jeg ikke bli overrasket over å se henne høyt på strå i politikken om noen år. Slik er dagens verden.
Se på Vampus som sprader og brisker seg i gatene. Det bør være tydelig for alle at keiserinnen har like lite klær som sine forgjengere.
Kanskje folk liker å se Vampus uten spradebukser, hva vet jeg…
tirsdag 3. april 2007
Vi vandrer gjennom gatene
Vi vandrer gjennom gatene som om vi eier dem og det gjør vi. Ikke i en slik dum forstand at vi har noe legalt krav på dem, men fordi vi dominerer dem. Folk stirrer på oss med sine senkede blikk, i sin frykt og skam, mens vi, med hevet hode bekjentgjør vår stolthet til verden. Hundrevis av oss har blitt fengslet og banket opp av politiet, av tyranniets bøller og vi er fortsatt her.
Faktisk er vi mer her, nå, enn vi var, enn vi noensinne har vært. Det er bemerkelsesverdig (men ikke merkelig) hvor frigjørende det er å reise seg, å stå opp mot undertrykkelse. De gjorde sitt beste for å knuse oss, men oppnådde det stikk motsatte. Akkurat nå gjør vi ingenting, ingenting åpenlyst for å provosere dem, annet enn ved vårt blotte nærvær. Berettiget stolthet har ingen plass i dagens verden. Ingen sann menneskelig følelse eller menneskelighet har det.
Et hus er borte, men det det representerer forsvinner ikke. Vi bærer det med oss, for alltid. Det eneste myndighetene oppnådde ved sine brutale overfall var å radikalisere en hel haug med unge mennesker. Vi noe eldre har fått en masse nye venner på de andre radikale stedene rundt om i byen i det siste.
Vi sitter der, i røyken, i tåken og utveksler blikk, menn og kvinner kastet sammen av tilfeldigheter og skjebne. Det som ikke dreper oss og gjør oss til zombier gjør oss sterkere. Vi føler det, i hver eneste lille punkt på kroppen og i tanken. De banket oss og trodde de slo oss, men vi overlevde, ikke bare med våre tanker og selvstendighet inntakt, men forsterket, med ilden innvendig enda sterkere enn før. Vi har vokst og blitt mer enn vi var. Takk, Danmark. Takk, København.
Vi vandrer gjennom gatene og vi ser frykt i politifolkenes tomme blikk.
Faktisk er vi mer her, nå, enn vi var, enn vi noensinne har vært. Det er bemerkelsesverdig (men ikke merkelig) hvor frigjørende det er å reise seg, å stå opp mot undertrykkelse. De gjorde sitt beste for å knuse oss, men oppnådde det stikk motsatte. Akkurat nå gjør vi ingenting, ingenting åpenlyst for å provosere dem, annet enn ved vårt blotte nærvær. Berettiget stolthet har ingen plass i dagens verden. Ingen sann menneskelig følelse eller menneskelighet har det.
Et hus er borte, men det det representerer forsvinner ikke. Vi bærer det med oss, for alltid. Det eneste myndighetene oppnådde ved sine brutale overfall var å radikalisere en hel haug med unge mennesker. Vi noe eldre har fått en masse nye venner på de andre radikale stedene rundt om i byen i det siste.
Vi sitter der, i røyken, i tåken og utveksler blikk, menn og kvinner kastet sammen av tilfeldigheter og skjebne. Det som ikke dreper oss og gjør oss til zombier gjør oss sterkere. Vi føler det, i hver eneste lille punkt på kroppen og i tanken. De banket oss og trodde de slo oss, men vi overlevde, ikke bare med våre tanker og selvstendighet inntakt, men forsterket, med ilden innvendig enda sterkere enn før. Vi har vokst og blitt mer enn vi var. Takk, Danmark. Takk, København.
Vi vandrer gjennom gatene og vi ser frykt i politifolkenes tomme blikk.
søndag 18. mars 2007
Fortsatt her
Røyken driver bort og bare en ruin står tilbake. Ungdomshuset er borte.
Vi, gjengen og jeg stirrer på det med såre øyne. Men tårene kommer av trass og et avsindig raseri. Det sies at ruinen foran oss var bare et hus, og det stemmer. Selv om det representerte ideer og idealer var det bare en bygning, et fysisk uttrykk for noe som det fysiske aldri vil kunne uttrykke. Hva som finnes inni oss er ikke et sted, men en sinnstilstand. Det er virkelig sant. Frihetens unnvikende sted er overalt, i alle sanne krigeres hjerte og essens.
Hundrevis ble arrestert og sperret inne. Hvor mange vil vel aldri bli helt klart. Jeg vil selvfølgelig ikke stole på at politiet vil gi oss det rette antallet. Mange ble arrestert. En betydelig del av dem passerte bare stedene der protestene fant sted, og var på galt sted til galt tid. Jeg er en av de heldige som ikke ble fanget denne gangen. Men jeg har vært arrestert før, og jeg vet hvordan en celle ser ut og føles, både fordi jeg har sett den lille cellen fra innsiden og fordi jeg vandrer gjennom samfunnets større fengsel hver eneste dag.
Jeg vet godt hva mine venner og krigerfrender føler. Jeg ville visst det, selv uten å ha hørt deres rop av smerte og fortvilelse.
De satte inn alt de hadde mot oss, men vi er fortsatt her.
«Vi gjorde en feil», uttalte Informasjonssjef Fleming Steen Munch i Københavnpolitiet til dansk TV2.
De skjøt Ferret 40 tåregassgranater mot oss, en type som selv produsentene, Defense Technologies beskriver som dødelig, «hvis avfyrt rett mot folk».
Vår venn Fleming mener det egentlig ikke, selvsagt. Politistyrker over hele verden har en lang historie når det gjelder å fremsi uærlige unnskyldinger etter gatekamper. Det er en de måtene de driver skadekontroll på, når de er tvunget til å uttale seg i det offentlige rom, når de møter en offentlighet eller en del av den som i hvert fall delvis ser igjennom deres propaganda. Selv NRK rapporterte ved en anledning på sine Tekst-TV sider, i en sjelden form for åpenhet at de uniformerte bøllene angrep en fredelig demonstrasjon.
Ellers var den offisielle mediadekningen nitrist og kvalmende, som vanlig. Det er slående hvordan liknende demonstrasjoner i Russland på samme tidspunkt og i Zimbabwe denne uken ble dekket på en helt annen måte. I København var demonstrantene voldelige og politiet måtte ordne opp. I Russland og Zimbabwe var demonstrantene frihetskjempere og politiet… tyrannenes bøller.
Og bloggerne følger stort sett opp, etterligner offisielle media istedenfor å være kritisk til dem. Vampus, blant annet, sutrer igjen, over at «radikale drittunger», i motsetning til henne selv, viser evne til selvstendig og uavhengig tanke og handling. Flere andre fulgte opp med sitt kritikkløse forsvar for det etablerte, for tyranniet, og andre som kommenterte i mer nøytrale nyanser prøvde heller ikke å tenke særlig mye. Jeg må jo si at jeg blir ikke akkurat lamslått av dette, til det er det altfor vanlig, men det faktum bør gjentas og gjentas igjen og igjen og igjen.
Alle vet hva som foregår i dagens verden, selv den mest tykkhodete patriot og vakthund. De vet det dypt inne i seg selv. De har øyne og de kan se. De har hjerner og er i stand til å tenke… uten at de dermed bruker den evnen særlig mye. De vet hva ytringsfrihet betyr, i det minste i en omtåket del av hjernen.
Arbeiderne er redde, sies det. De religiøse fanatikerne som «legalt» eier ruinen har store vanskeligheter med å finne folk som er villig til å arbeide der, å bygge det nye huset dedikert til intoleranse og sinnssykdom.
Utmerket! Tyranniets tjenere bør være redde. De bør kikke under sengen sin en mørk natt. Det nye skinnende huset vil ganske sikkert bli bygget, tungt voktet av bøller i uniform. Erfaringens stemme sier oss det. Herrene deres, i sin arroganse tror de har vunnet… igjen, men det har de ikke, ikke egentlig. Dette er bare enda et slag av de tusener som har vært, av de tusener som vil komme.
De skjøt på oss med Dødens granater, og hamret løs på oss med sine køller og brutalitet og skadefryd, og førte oss vekk i lenker. Vi er fortsatt her.
Vi vil alltid være her.
NRK Tekst-TV lørdag 3. mars:
Vi, gjengen og jeg stirrer på det med såre øyne. Men tårene kommer av trass og et avsindig raseri. Det sies at ruinen foran oss var bare et hus, og det stemmer. Selv om det representerte ideer og idealer var det bare en bygning, et fysisk uttrykk for noe som det fysiske aldri vil kunne uttrykke. Hva som finnes inni oss er ikke et sted, men en sinnstilstand. Det er virkelig sant. Frihetens unnvikende sted er overalt, i alle sanne krigeres hjerte og essens.
Hundrevis ble arrestert og sperret inne. Hvor mange vil vel aldri bli helt klart. Jeg vil selvfølgelig ikke stole på at politiet vil gi oss det rette antallet. Mange ble arrestert. En betydelig del av dem passerte bare stedene der protestene fant sted, og var på galt sted til galt tid. Jeg er en av de heldige som ikke ble fanget denne gangen. Men jeg har vært arrestert før, og jeg vet hvordan en celle ser ut og føles, både fordi jeg har sett den lille cellen fra innsiden og fordi jeg vandrer gjennom samfunnets større fengsel hver eneste dag.
Jeg vet godt hva mine venner og krigerfrender føler. Jeg ville visst det, selv uten å ha hørt deres rop av smerte og fortvilelse.
De satte inn alt de hadde mot oss, men vi er fortsatt her.
«Vi gjorde en feil», uttalte Informasjonssjef Fleming Steen Munch i Københavnpolitiet til dansk TV2.
De skjøt Ferret 40 tåregassgranater mot oss, en type som selv produsentene, Defense Technologies beskriver som dødelig, «hvis avfyrt rett mot folk».
Vår venn Fleming mener det egentlig ikke, selvsagt. Politistyrker over hele verden har en lang historie når det gjelder å fremsi uærlige unnskyldinger etter gatekamper. Det er en de måtene de driver skadekontroll på, når de er tvunget til å uttale seg i det offentlige rom, når de møter en offentlighet eller en del av den som i hvert fall delvis ser igjennom deres propaganda. Selv NRK rapporterte ved en anledning på sine Tekst-TV sider, i en sjelden form for åpenhet at de uniformerte bøllene angrep en fredelig demonstrasjon.
Ellers var den offisielle mediadekningen nitrist og kvalmende, som vanlig. Det er slående hvordan liknende demonstrasjoner i Russland på samme tidspunkt og i Zimbabwe denne uken ble dekket på en helt annen måte. I København var demonstrantene voldelige og politiet måtte ordne opp. I Russland og Zimbabwe var demonstrantene frihetskjempere og politiet… tyrannenes bøller.
Og bloggerne følger stort sett opp, etterligner offisielle media istedenfor å være kritisk til dem. Vampus, blant annet, sutrer igjen, over at «radikale drittunger», i motsetning til henne selv, viser evne til selvstendig og uavhengig tanke og handling. Flere andre fulgte opp med sitt kritikkløse forsvar for det etablerte, for tyranniet, og andre som kommenterte i mer nøytrale nyanser prøvde heller ikke å tenke særlig mye. Jeg må jo si at jeg blir ikke akkurat lamslått av dette, til det er det altfor vanlig, men det faktum bør gjentas og gjentas igjen og igjen og igjen.
Alle vet hva som foregår i dagens verden, selv den mest tykkhodete patriot og vakthund. De vet det dypt inne i seg selv. De har øyne og de kan se. De har hjerner og er i stand til å tenke… uten at de dermed bruker den evnen særlig mye. De vet hva ytringsfrihet betyr, i det minste i en omtåket del av hjernen.
Arbeiderne er redde, sies det. De religiøse fanatikerne som «legalt» eier ruinen har store vanskeligheter med å finne folk som er villig til å arbeide der, å bygge det nye huset dedikert til intoleranse og sinnssykdom.
Utmerket! Tyranniets tjenere bør være redde. De bør kikke under sengen sin en mørk natt. Det nye skinnende huset vil ganske sikkert bli bygget, tungt voktet av bøller i uniform. Erfaringens stemme sier oss det. Herrene deres, i sin arroganse tror de har vunnet… igjen, men det har de ikke, ikke egentlig. Dette er bare enda et slag av de tusener som har vært, av de tusener som vil komme.
De skjøt på oss med Dødens granater, og hamret løs på oss med sine køller og brutalitet og skadefryd, og førte oss vekk i lenker. Vi er fortsatt her.
Vi vil alltid være her.
NRK Tekst-TV lørdag 3. mars:
Store danske politistyrker slo i natt til mot en fredelig demonstrasjon på Nørrebro i København, og skjøt tåregassgranater for å spre massene. Flere tusen demonstranter hadde samlet seg til en fredelig markering på Sankt Hans Torv på Nørrebro. Da demonstrasjonen var i ferd med å løse seg opp, slo politiet til. Rasende demonstranter svarte med å kaste steiner og brannbomber. Det brøt ut panikk, og først klokken to i natt var situasjonen under kontroll.
torsdag 1. mars 2007
Røyk
Jeg hoster hele tiden. Jeg har hostet i hele dag. Vi ble varslet nokså tidlig om at «noe var på gang». Københavnpolitiets oppførsel har gått fra galt til verre den siste tiden. De som styrer disse bøllene, de som sender dem ut på sine oppdrag har blitt stadig mer aggressive i både sin språkbruk og sin bruk av makt i det siste, enda mer enn de har vært de siste tjue årene.
Så, når bøllene i dag, også «anti-terror politiet» stormet Ungdomshuset i København ble ingen av oss forbauset. Vi lurer egentlig bare på hvorfor de ventet så lenge.
De kastet ut de som bodde der ved hjelp av helikopter og vannkanoner og alle de hjelpemidler disse tyranniets bøller rår over.
Jeg har ikke mye tid. Jeg sitter her på en Internettkafé og rabler ned noe. Det går rykter om at bøllene vil stenge alle steder som dette i løpet av dagen. Situasjonen har eksplodert over hele byen på kort tid. Trafikken er sperret. Gatekamper har brutt ut overalt. Togforbindelsen ut og inn av København har blitt stanset. Politiet holder Ungdomshuset, men de er beleiret av en rasende forsamling.
Det er røyk overalt og jeg hoster, men jeg ler også. Jeg fryder meg, ikke fordi Ungdomshuset har blitt ryddet, men fordi så mange nekter å finne seg i det, nekter å finne seg i at samfunnets ryddegutter og jenter farer fram på den måten de gjør. De har sluppet unna med så mye. Forhåpentligvis får de virkelig svi denne gangen. Jeg skriker mot dem og står imot dem, som så mange andre. De vanlige menneskene, sauene vi passerer på gaten ser seg vettskremt omkring. En av dem skriker at Tredje Verdenskrig har brutt ut.
Jeg håper inderlig at han har rett.
Så, når bøllene i dag, også «anti-terror politiet» stormet Ungdomshuset i København ble ingen av oss forbauset. Vi lurer egentlig bare på hvorfor de ventet så lenge.
De kastet ut de som bodde der ved hjelp av helikopter og vannkanoner og alle de hjelpemidler disse tyranniets bøller rår over.
Jeg har ikke mye tid. Jeg sitter her på en Internettkafé og rabler ned noe. Det går rykter om at bøllene vil stenge alle steder som dette i løpet av dagen. Situasjonen har eksplodert over hele byen på kort tid. Trafikken er sperret. Gatekamper har brutt ut overalt. Togforbindelsen ut og inn av København har blitt stanset. Politiet holder Ungdomshuset, men de er beleiret av en rasende forsamling.
Det er røyk overalt og jeg hoster, men jeg ler også. Jeg fryder meg, ikke fordi Ungdomshuset har blitt ryddet, men fordi så mange nekter å finne seg i det, nekter å finne seg i at samfunnets ryddegutter og jenter farer fram på den måten de gjør. De har sluppet unna med så mye. Forhåpentligvis får de virkelig svi denne gangen. Jeg skriker mot dem og står imot dem, som så mange andre. De vanlige menneskene, sauene vi passerer på gaten ser seg vettskremt omkring. En av dem skriker at Tredje Verdenskrig har brutt ut.
Jeg håper inderlig at han har rett.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
