Vår tids viktigste kamp - en tagging?

Grenseløs har tagget meg til å si min mening om Fører Jensen og det norske Rasistpartiet, noe det er min store glede å gjøre.

Det Fører Jensen & co står for er svært utbredt i hele verden, men i Skandinavia blomstrer det i disse dager. Vi ser det daglig her i København. Vi ser det i regjeringen og i folketinget, som innfører det ene fremmedfiendtlige vedtaket etter det andre. Jeg vil si at Rasistpartiets holdninger går langt inn i andre partier også. Det er langt mer enn en tredjedel av norges voksne befolkning som er rasistisk.

Men Fører Jensen og hennes feige våpendragere er spydspissen, lakmustesten på hvor langt slike ondskapens krefter kan gå, og hvis de ønsket et klart og entydig svar her, etter Rasistpartiets siste utspill… så fikk de bekreftet at de kan gå svært langt. Man lurer på hva som blir den neste testen på nordmenns fremmedfiendtlighet.

Fører Hitler brukte liknende metoder. Hans reise mot makten var en studie i prøving og feiling.

Fører Jensen behøver knapt nok prøve seg fram. Hun vet at hver gang hun spytter på de fremmede så får hun økt oppslutning. Hun sier HOPP til fryktsomme og feige nordmenn, og de sier HVOR HØYT?

Hun sier at hun er lei seg for at hun blir sammenlignet med Føreren, men det er selvfølgelig bare løgn. Hun ser fram til å ta opp arven etter sitt store idol.

Jeg tagger Victoria, Rigmor, Kompromissløse meninger, Lise og Betty42 til å sørge for at Fører Jensen & co blir avslørt en gang for alle.

Klisjébarnet i n’te potens

En blogger, Rød Stemme har skrevet om Ulrikke Lund Larsen, jenten bak bloggen klisjébarnet.com og satt skapet på plass, ved å eksponere hennes totale overfladiskhet. Jeg kan stort sett støtte det Rød Stemme sier, og legge til mine egne vurderinger, og jeg har lest Ulrikkes blogg.

Ulrikke skriver om moter, om sminke, om moteshow, om Gossip Girl, om å dolle seg opp, om Paris på tjuetallet, om håndvesker, om Vogue, den store kjærligheten… og så er det en bit dyrevern der. Jeg antar at selv den mest overfladiske person må ha et slags moralsk alibi. Slike dukker som har dollet seg opp går gjerne rundt med en liten puddel eller lignende. Vinnere av skjønnhetskonkurranser er gjerne også snill mot dyr, når hun blir spurt om hun har en hobby.

Jeg blir kort og godt skikkelig provosert av Ulrikkes blogg. Man kan ikke akkurat kalle det hjernedødt, det som står der. Egentlig er det verre enn det, en slags hyllest til den totale likegyldighet. Hun er et vandrende symptom på vår tid, det er sikkert. Hun ligner på alle andre blondiner med tykk sminke man ser på gaten, ikke bare i ansiktet, men i hodet, tankegangen også. Ulrikke er en vandrende klisjé og vet det åpenbart, når man ser hva hun kaller bloggen. Så i tillegg til alt det andre vet hun også hva hun gjør, spiller på, for å tiltrekke seg andre jenter av samme kaliber. Hun er typisk, og slik hun fremstår må man stille seg spørsmålet om hun har noen individualitet overhodet. Akkurat det er ekstremt normalt i dag, men hun er en utmerket representant og uttrykk for dagens likegladhet.

Dette er å være vellykket i dag, å være sykelig opptatt av utseendet, unyttige forbrukerartikler og lite annet. Ulrikke har en stor fremtid.