Nå, med presset fra toppen borte står soldater som tidligere tjenestgjorde ved Guantanamo-basen fram og sier at forholdene der var verre enn noen kunne forestille seg. Det ble bedrevet systematisk mishandling og tortur av de nesten 250 fangene der.
Susan J. Crawford, som leder utvalget som skal bestemme om det skal reises tiltale mot de innsatte sier at tortur ble foretatt på blant annet Mohammed al-Qahtani, og at også tilståelsen hans må sies å være verdiløs, slik det er tilfelle med de aller fleste innsatte.
I fjor vår ble Sami al-Hajj, en fotograf fra den arabiske tv-kanalen Al Jazeera satt fri etter seks års i fangeskap, sterkt avkreftet og forkommen. Han hadde praktisk talt blitt en gammel mann i løpet av den tiden. Han var trettini.
Alt dette ble og blir fortsatt rettferdiggjort med den tvers igjennom falske «krigen mot terror», en bevisst villfarelse som har skapt utrolig mye lidelse og terror, en terror utøvet av vestlige myndigheter.
søndag 15. februar 2009
torsdag 5. februar 2009
Svenskene slår til
En god og morsom nyhet fra Sverige i natt. Benny Dagan, Israels ambassadør til Sverige fikk kastet både bøker og sko på seg under en forelesning ved Stockholms universitet, og i motsetning til andre som har prøvd dette før nylig... så traff svenskene.
Storveis folkens, fortsett som dere stevner.
Skokasting er, som nevnt i ferd med å bli en skikkelig farsott. Det er en gammel tradisjon faktisk, et gammelt arabisk uttrykk for forakt. Enda en flott ting vi kan lære av araberne.
Jeg ønsker forøvrig Israels offisielle representanter alt ondt. Skokasting er selvfølgelig bare en bagatell mot det som virkelig burde ha rammet dem. De burde ha blitt kjeppjaget fra alle land i verden, og i hvert fall ikke blitt invitert til å holde forelesninger. Jeg ville ha følt meg personlig fornærmet hvis noen av dem dukket opp på min forelesning.
Storveis folkens, fortsett som dere stevner.
Skokasting er, som nevnt i ferd med å bli en skikkelig farsott. Det er en gammel tradisjon faktisk, et gammelt arabisk uttrykk for forakt. Enda en flott ting vi kan lære av araberne.
Jeg ønsker forøvrig Israels offisielle representanter alt ondt. Skokasting er selvfølgelig bare en bagatell mot det som virkelig burde ha rammet dem. De burde ha blitt kjeppjaget fra alle land i verden, og i hvert fall ikke blitt invitert til å holde forelesninger. Jeg ville ha følt meg personlig fornærmet hvis noen av dem dukket opp på min forelesning.
tirsdag 3. februar 2009
Dødsstraff for skokasting?
Skokasting blir stadig mer populært. Det begynte da Bush nesten ble truffet i Irak og i går unnslapp så vidt Kinas statsminister Wen Jiabao en tilsvarende ublid skjebne på Cambridge-universitet i Storbritannia.
Iraneren som kastet skoen mot Bush råtner i fengsel og ser ut som om han vil bli værende der en godt stund. No good deeds og unpunished. Han har dog blitt folkehelt i arabiske land og skokasting mot upopulære politikere har bredt seg som en farsott.
I vesten er man litt mer hyggelig mot disse galante våpendragere, selv om mannen i går også ble ført bort av sikkerhetspolitiet. Men hvis det griper om seg tar nok våre ledere hurtig grep for å motvirke en slik respektløs handling. Akkurat som omsetning av narkotika gikk fra å være helt legalt til å gi tjueen års fengsel så vil denne sporten hurtig stige i gradene blant alvorlige forbrytelser, vent og se.
Med til historien hører også det faktum at de kinesiske studentene som var til stede støttet Wen Jiabao, og slengte ukvemsord mot skokasteren. Kinesere i utlandet, selv etter flere generasjoner støtter gjerne Kinas ledelse, uansett hvordan de oppfører seg. Skokasteren skrek til dem hvordan de kunne sitte der å lytte høflig til en drittsekk som den kinesiske statsministeren. Han fikk ingen støtte. Like lite som han ville ha fått om han hadde slengt sko etter vestlige ledere, som så visst er en sko eller to verdt.
Iraneren som kastet skoen mot Bush råtner i fengsel og ser ut som om han vil bli værende der en godt stund. No good deeds og unpunished. Han har dog blitt folkehelt i arabiske land og skokasting mot upopulære politikere har bredt seg som en farsott.
I vesten er man litt mer hyggelig mot disse galante våpendragere, selv om mannen i går også ble ført bort av sikkerhetspolitiet. Men hvis det griper om seg tar nok våre ledere hurtig grep for å motvirke en slik respektløs handling. Akkurat som omsetning av narkotika gikk fra å være helt legalt til å gi tjueen års fengsel så vil denne sporten hurtig stige i gradene blant alvorlige forbrytelser, vent og se.
Med til historien hører også det faktum at de kinesiske studentene som var til stede støttet Wen Jiabao, og slengte ukvemsord mot skokasteren. Kinesere i utlandet, selv etter flere generasjoner støtter gjerne Kinas ledelse, uansett hvordan de oppfører seg. Skokasteren skrek til dem hvordan de kunne sitte der å lytte høflig til en drittsekk som den kinesiske statsministeren. Han fikk ingen støtte. Like lite som han ville ha fått om han hadde slengt sko etter vestlige ledere, som så visst er en sko eller to verdt.
mandag 2. februar 2009
Man gnir seg i øynene
Et lite mirakel skjer i disse dager med den nye forskriften fra Barne- og likestillingsdepartementet i Norge. Forskriften sier at ingen organisasjoner kan få statsstøtte hvis de hindrer at noen grupper blir hindret i å delta i organisasjonen på grunnlag av rase, etnisitet, kjønn og legning. Frelsesarmeens ungdomsorganisasjon har allerede mistet støtten og flere andre kan komme til å miste den i nær fremtid.
Jeg har alltid mislikt Frelsesarmeen sterkt, og andre tilsvarende organisasjoner er heller ikke mye å skryte av, så dette er gode nyheter. Det burde ha skjedd for mange år siden.
Er det dette AP og SV fikk i bytte for den nye, kommende blasfemiparagrafen?
Jeg har alltid mislikt Frelsesarmeen sterkt, og andre tilsvarende organisasjoner er heller ikke mye å skryte av, så dette er gode nyheter. Det burde ha skjedd for mange år siden.
Er det dette AP og SV fikk i bytte for den nye, kommende blasfemiparagrafen?
lørdag 31. januar 2009
Blir jenter mer voldelig?
Dette spørsmålet blir stilt stadig oftere idet fjorårets kriminalstatistikker, både i Storbritannia og andre vestlige land som blant annet Norge og Danmark bekrefter en tendens som har vist seg stadig sterkere i de siste tiårene: kvinner, unge og eldre begår stadig oftere og i stadig større antall lovbrudd.
Samfunnets bekymringsmeldinger og reaksjoner på dette er typisk. Når kvinner begår flere forbrytelser blir de selvfølgelig mer voldelige, i samfunnets øyne. Det aller meste som de såkalte ekspertene sier i denne forbindelsen er selvfølgelig den sedvanlige forvrengingen og bunnsolid nonsens. Min vinkling som et tenkende og selvstendig individ er naturligvis en ganske annen:
For det første så tror jeg ikke forandringen når det gjelder «voldelig» oppførsel er så stor. Jenter har alltid vært voldelig, som menn, som alle mennesker. Men det har vært mer et tabuemne tidligere og dermed ikke blitt så registrert. Når nå jenter begår flere lovbrudd og også i økende grad tar sin naturlige plass som likeverdig det andre kjønnet blir de registrert.
For det andre synes jeg det er en aldeles strålende utvikling at jenter begår flere lovbrudd. Jo flere som begår lovbrudd jo bedre. Vi lever i et dypt urettferdig samfunn der loven dreier seg om å beskytte rikdom og eiendom, med andre ord å beskytte de som har mye mot de som har lite eller ingenting. Jentene har ligget etter guttene her, fordi jentene har vært mer kuet. Det er de fortsatt, men det er i ferd med å rette seg.
De som bryter loven og som lager «bråk» blir i økende grad kalt «asosiale individer». Den britiske arbeiderpartiregjeringen har laget lover for å kontrollere slike fæle dyr siden Tony Blair ble statsminister. Alle som ikke passer inn i verdens undertrykkende samfunn blir påklistret den merkelappen, og det er ikke overraskende at de har klistret en psykologisk forklaring på dette også, som de gjør på alt de ikke liker.
Nå er ikke lovbrytere automatisk positive mennesker: De fleste av dem er faktisk ganske konservative, veldig enig med samfunnets støtter i de fleste ting, slett ikke noe i nærheten av frihetskjempere. Men hos noen er det helt klart et element av opprør i å bryte loven og i et samfunn der nødvendigheten av lydighet blir mer og mer fremhevet, blir det å bryte loven helt klart en tvers igjennom positiv handling.
Samfunnets bekymringsmeldinger og reaksjoner på dette er typisk. Når kvinner begår flere forbrytelser blir de selvfølgelig mer voldelige, i samfunnets øyne. Det aller meste som de såkalte ekspertene sier i denne forbindelsen er selvfølgelig den sedvanlige forvrengingen og bunnsolid nonsens. Min vinkling som et tenkende og selvstendig individ er naturligvis en ganske annen:
For det første så tror jeg ikke forandringen når det gjelder «voldelig» oppførsel er så stor. Jenter har alltid vært voldelig, som menn, som alle mennesker. Men det har vært mer et tabuemne tidligere og dermed ikke blitt så registrert. Når nå jenter begår flere lovbrudd og også i økende grad tar sin naturlige plass som likeverdig det andre kjønnet blir de registrert.
For det andre synes jeg det er en aldeles strålende utvikling at jenter begår flere lovbrudd. Jo flere som begår lovbrudd jo bedre. Vi lever i et dypt urettferdig samfunn der loven dreier seg om å beskytte rikdom og eiendom, med andre ord å beskytte de som har mye mot de som har lite eller ingenting. Jentene har ligget etter guttene her, fordi jentene har vært mer kuet. Det er de fortsatt, men det er i ferd med å rette seg.
De som bryter loven og som lager «bråk» blir i økende grad kalt «asosiale individer». Den britiske arbeiderpartiregjeringen har laget lover for å kontrollere slike fæle dyr siden Tony Blair ble statsminister. Alle som ikke passer inn i verdens undertrykkende samfunn blir påklistret den merkelappen, og det er ikke overraskende at de har klistret en psykologisk forklaring på dette også, som de gjør på alt de ikke liker.
Nå er ikke lovbrytere automatisk positive mennesker: De fleste av dem er faktisk ganske konservative, veldig enig med samfunnets støtter i de fleste ting, slett ikke noe i nærheten av frihetskjempere. Men hos noen er det helt klart et element av opprør i å bryte loven og i et samfunn der nødvendigheten av lydighet blir mer og mer fremhevet, blir det å bryte loven helt klart en tvers igjennom positiv handling.
fredag 30. januar 2009
Hei
Hei, og velkommen til bloggen min, velkommen tilbake. Jeg er gloen som gløder, som alltid vil gløde. Du hører stemmen til den uforlignelige, ufordragelige og ubundne Maxine Montserrat, den skitne kvinnen og lofferen som aldri lar seg målbinde, en vaskeekte heks som ikke drukner i storbyens skitt.
Jeg skal gjøre mitt beste for å poste mer enn gjennomsnittlig en gang i måneden i år. Det er ikke alltid så lett når man mangler internettilknytning i boligen, når man har blitt fratatt den av det danske politiet (mer om det etter hvert), men jeg har mye og si og skal nok, ved hjelp av gode venner alltid få det til. Det er, på en bakvendt måte et hederstegn at stormtroppene, i forskjellige forkledninger gjør så mye for å stoppe kjeften på meg.
De har ikke sett noe ennå.
Jeg skal gjøre mitt beste for å poste mer enn gjennomsnittlig en gang i måneden i år. Det er ikke alltid så lett når man mangler internettilknytning i boligen, når man har blitt fratatt den av det danske politiet (mer om det etter hvert), men jeg har mye og si og skal nok, ved hjelp av gode venner alltid få det til. Det er, på en bakvendt måte et hederstegn at stormtroppene, i forskjellige forkledninger gjør så mye for å stoppe kjeften på meg.
De har ikke sett noe ennå.
mandag 29. desember 2008
Gestapo beskytter de nye nazistene
Ett sted Gestapo holder seg mye i disse dager er rundt den Israelske ambassaden. Det er en amper stemning mot Israel i København i disse dager, og det var flott å høre den bli uttrykt under demonstrasjonen utenfor ambassaden. Gestapo møtte som vanlig mannsterkt opp og slo jernring rundt hele eiendommen. Israelerne innenfor stod klar med våpen og stirret hatefullt mot alle de som fritt uttrykte sin mening mot deres forbryterske styresett. Jeg er ikke i tvil om at de ville ha skutt bare noen hadde pustet på porten. De ønsket å skyte oss. Jeg så det i øynene deres. Men de vet de ikke er i Palestina nå, der de kan gjøre stort sett som de vil.
Det vil bli flere demonstrasjoner i dagene som kommer, forhåpentligvis vil langt flere møte opp og uttrykke sitt raseri. Det blir snakket mye om boikott, også i Danmark, men jeg vet ikke. Det virker som slikt et utilstrekkelig, begrenset virkemiddel. Dette er en av de få tilfellene jeg skulle ønske jeg var amerikansk president. Da vet jeg hva jeg ville ha brukt den tross alt begrensede makten til, hva som ville blitt noe av det første jeg foretok meg etter innsettelsen, fordi det er så enkelt, så opplagt: Jeg ville ha stoppet all amerikansk hjelp til Israel, alle våpenleveranser, all kulturell utvikling og pengestøtte, og jeg ville ha truet dem med sanksjoner hvis de ikke øyeblikkelig hadde rettet seg etter de FN-resolusjonene de har ignorert i 60 år.
Og jeg ville ha sørget for at alle lederne deres, alle som fortsatt lever hadde blitt stilt for internasjonal rett for forbrytelser mot menneskeheten.
Intet mindre.
Som en begynnelse. Så ville jeg ha startet det internasjonale arbeidet med å plukke hele landet fra hverandre. Det har vært en tragedie fra begynnelse til slutt og har ikke livets rett. Jeg ville ha fratatt israelerne alt land de hadde stjålet og gitt det tilbake til de som ble kjeppjaget i 1945.
Vestens støtte til Israel er en av de mest kvalmende sakene av mange kvalmende saker jeg kan tenke meg, og handlingene jeg ramset opp over er bare minstemålet av det som det internasjonale samfunnet burde gjøre for å rette opp 60 år med horribel urett.
Det vil bli flere demonstrasjoner i dagene som kommer, forhåpentligvis vil langt flere møte opp og uttrykke sitt raseri. Det blir snakket mye om boikott, også i Danmark, men jeg vet ikke. Det virker som slikt et utilstrekkelig, begrenset virkemiddel. Dette er en av de få tilfellene jeg skulle ønske jeg var amerikansk president. Da vet jeg hva jeg ville ha brukt den tross alt begrensede makten til, hva som ville blitt noe av det første jeg foretok meg etter innsettelsen, fordi det er så enkelt, så opplagt: Jeg ville ha stoppet all amerikansk hjelp til Israel, alle våpenleveranser, all kulturell utvikling og pengestøtte, og jeg ville ha truet dem med sanksjoner hvis de ikke øyeblikkelig hadde rettet seg etter de FN-resolusjonene de har ignorert i 60 år.
Og jeg ville ha sørget for at alle lederne deres, alle som fortsatt lever hadde blitt stilt for internasjonal rett for forbrytelser mot menneskeheten.
Intet mindre.
Som en begynnelse. Så ville jeg ha startet det internasjonale arbeidet med å plukke hele landet fra hverandre. Det har vært en tragedie fra begynnelse til slutt og har ikke livets rett. Jeg ville ha fratatt israelerne alt land de hadde stjålet og gitt det tilbake til de som ble kjeppjaget i 1945.
Vestens støtte til Israel er en av de mest kvalmende sakene av mange kvalmende saker jeg kan tenke meg, og handlingene jeg ramset opp over er bare minstemålet av det som det internasjonale samfunnet burde gjøre for å rette opp 60 år med horribel urett.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
